Gå til sidens hovedinnhold

Tilbake sitter vi småaksjonærene -  med skjegget i postkassa og tap på alle fronter...

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så har dommen om Espedalen fjellstue falt. Tilbake sitter vi småaksjonærene igjen som tapere. Med en så skråsikker dom kan man lure på hvorfor vi i det hele tatt gikk til søksmål.

Men ting er ikke alltid så entydig som en dom gir inntrykk av. Både lovanvendelse og foreldelse kan diskuteres. Dommeren brukte fire og en halv uke på dommen. Det var tydeligvis ikke så lett. Tinde gikk til søksmål mot de nye eierne nettopp fordi de var i tvil om utfallet av saken vår. Vi var desperate, og hadde prøvd alt annet. Nå tapte vi – igjen.

Tilbake sitter Tinde, de som solgte oss hyttedrømmen, og som gjorde hyttedrømmen til et mareritt ved videresalget av hotellet, skadesløse. De store fiskene klarer seg alltid.

Tilbake sitter de nye eierne, med noen riper i lakken, riktignok, men tryggere i salen enn noen gang. Dommen sier at nå skal ting «bringes i orden» i hht internt og eksternt regelverk. Javel. En passe vag formulering. Når, hva, hvor mye, hvor lenge? Og, ikke minst, hvem skal håndheve at det skjer? Og hva kan eierne gjøre om et par år, når «allting er glemt»? Og hva med vår trivsel og vårt miljø, det som var der før fjellstua ble solgt? Hvem skal bringe det «i orden»?

Tilbake sitter vi; minstepensjonisten, uførepensjonisten, alderspensjonisten, den alminnelige lønnsmottakeren, alle vi som har brukt sparepengene våre på å kjøpe en hyttedrøm. Vi som trodde på Tindemeklernes fagre ord om trygg investering og muligheter for fortjeneste. Vi som har betalt felleskostnader fra en liten pensjon eller lønn. Vi som ikke har fått den lovede fortjenesten, men tvert imot mistet de pengene vi investerte. Mange av oss orker ikke engang å bruke stedet, fordi forholdene er blitt som de er blitt.

Tilbake sitter vi småfolk, som til og med må ta opp lån for å betale vår andel av Tindes saksomkostninger, 57000 kroner på oss hver, til milliardkonsernet Tinde Utvikling. Det oppleves som fullstendig meningsløst. Retten er inne på at styrkeforholdet mellom oss og Tinde er ujevnt. Det er vel det som heter en underdrivelse?

Tilbake sitter vi, med de nye eierne. Vi forventet ikke at Tinde skulle sitte med fjellstua til «evig tid», men vi hadde faktisk forventet at de hadde funnet noen nye eiere som ville både oss og fjellstua vel. Så skjedde dessverre ikke. Det er igjen vi som er taperne.

Tilbake sitter vi småaksjonærerene. Gribbene flokker seg om oss, nå når vi er nede for telling. Vi får «tilbud» fra folk som vil kjøpe aksjen vår til pålydende, 25000. Rommene våre er på billigsalg! Hurra! Gevinsten går til Tinde som solgte oss herlighetene til høy pris, og til de som nå gjør et godt kjøp. Å selge aksjen nå, dekker ikke saksomkostningene våre en gang.

Tilbake sitter vi og frykter at vårt aksjeselskap snart går konkurs i den stadig økende strømmen av utgifter og av mangel på inntekter. Tilbake sitter vi som er blitt glade i Espedalen Fjellstue og som gjerne skulle sett at det var noe annet enn vaffel- og kaffesalg der når det ikke foregår det de nye eierne kaller «eventer». Vi som ser at ordinær hotelldrift med overnattingsgjester, som ville gitt oss og vårt aksjeselskap sårt tiltrengte inntekter, ikke er en del av de nye eiernes konsept. De har ikke ansatte og ønsker ikke bryet med oppredning og frokostservering. Sikkert derfor romprisene er skyhøye. Potensielle gjester snur i døra og drar andre steder.

Tilbake sitter vi småaksjonærene - med skjegget i postkassa og tap på alle fronter...

Sissel Frogg, Bærum, aksjeeier i Espedalen Fritid AS