Regjeringa har bevilga 184 mill. kroner til desentrale utdanninger. Det betyr først og fremst at vi som innbyggere skal få større tilgang på høyere utdanning. Flere av oss trenger mer kompetanse enten for å få oss jobb, bli værende i jobben eller bytte jobb. Samfunnet er i endring, og tilgangen på utdanning gjør at vi kan henge med – og ikke falle fra.

Konkret går tildelinga av penger til å iverksette ulike prosjekt for desentralisert høyere utdanning. Tilbudet lokalt kan både utformes som korte kurs, digitale kurs, eller studiepoeng ved å ta fag gjennom fagskole, høyskole eller universitet. Poenget er at man får fylt på kompetansen sin. Det er nemlig et gap mellom det arbeidsmarkedet etterspør og det vi som samla befolkning har av kompetanse. Klarer flere av oss å ta mer utdanning, vil det både være bra for den enkelte og for arbeidsgiveren som får kvalifisert arbeidskraft.

Faga som er prioritert i denne omgang, er profesjonsutdanninger, grønt skifte og digitalisering. Det digitale er kommet for å bli, men når det stadig kommer nye løsninger og ny teknologi så krever det sitt. Vi må øke kompetansen alle som en. Grønt skifte vil også være et «være eller ikke være», blant annet for verdiskapningen og arbeidsplassene vi ønsker i Innlandet og Gudbrandsdalen. Og sist, men ikke minst, profesjoner som sykepleiere og lærere blir bare viktigere og viktigere. Kloke hoder i disse yrkene er en forutsetning for at bygder som byer skal fungere, og for at innbyggerne skal ha gode tjenester

Flere institusjoner har fått midler til aktivitet og tilbud i vår region, blant annet Høyskolen i Innlandet, NTNU og NMBU. Men, det er et men: Oppland mangler studiesenter.

Studiesenter er kort fortalt en tilrettelegger for høyere utdanning, der man kobler lokalt kompetansebehov med miljøene som tilbyr den etterspurte utdanninga. Hedmark har med stor innsats utvikla sine miljøer både på Tynset og i Kongsvinger. Det har vært omstillingsbehov som har drevet fram disse studiesentrene. Oppland har ikke noe tilsvarende. Karrieresentrene til fylkeskommunen er en mulig infrastruktur å bygge videre på, men da må de bli koblet på satsinga som regjeringa nå står på for: mer desentralisert høyere utdanning.

Over 15 mill. kroner kommer Innlandet til gode i denne runden. Det vil bety mye for å utvikle og forbedre tilgangen på høyere utdanning for oss som bor her. Vi ønsker å gjøre alvor av «livslang læring» der man kan lære gjennom hele livet uavhengig livssituasjon eller bosted. Med ordninger gjennom lånekassa, skal det være mulig å studere uavhengig personlig økonomi. Jeg håper nå flere ser sitt snitt til å ta den utdanninga som de kanskje har tenkt på eller drømt om i lang tid. Nå skal dørterskelen og «dørstokk-mila» bli betydelig mindre. Tilgang på utdanning utjevner forskjeller mellom folk.

Marit Knutsdatter Strand, stortingsrepr. (Sp), Oppland