Å være statsminister er svært tidkrevende. Det samme vil det være fortløpende å forsøke å ha full oversikt over ektefellens økonomiske ulike økonomiske disposisjoner. Det er en lett sak å skjule hemmelig opprettede kontoer for bank- og finanstransaksjoner, inklusive handel med aksjer. Sindre har jo aktivt og bevisst solgt unna de aller fleste av sine aksjer

rett før nyttår i alle disse årene. Det har han gjort for at aksjekontoene utskrifter ved årsslutt skal vise småbeløp. Rett etter nyttår har han så kjøpt seg stort opp igjen i ulike aksjer.

Som alle andre mennesker har heller ikke en statsminister juridisk eller teknisk adgang til ektefellers konto der det kreves både personlige koder og diverse pinkoder for å få tilgang. Løsningen må i så fall være å opprette en felleskonto som begge kan disponere helt åpent og fritt. Og i familien Solberg er nok 1,8 millioner kroner over 10 år for småpenger å regne. Familien har hele tiden hatt stor formue og solide inntekter.

Det var for øvrig Sindre som sto bak den praktiske planleggingen og gjennomføringen av fadesen og lovbruddet med for personer samlet i et selskap under feiring av en fødselsdag. Et selskap som brøt restriksjonene som hennes regjering hadde innført. Sindres rolle kom lite fram i nyhetsbildet.

Verken ektefeller eller samboere har full mulighet til å få all innsikt i sin partners gjøren og laden. Gjensidig tillit kan være krevende av ulike grunner. I mange parforhold er det definitivt mange hemmeligheter partene ikke evner eller er villig til å dele med sin bedre halvdel.

De fleste av reaksjonene på denne saken kan best sammenlignes med hendelsene i Johan H. Wessels skjemtedikt «Smeden og Bageren».

Ellers har det jo det siste året gått inflasjon i nyhetsbildet i de fleste partier med politikere som har operert i margen og utenfor margen av hva som er akseptabelt og lovlig når det gjelder økonomiske verdier: Stikkord er pendlerboliger, reiseregninger, påtrykk for å få begunstige bekjente og venner med tilskuddsordninger og jobbtilbud, aksjesalg m.m. og alminnelig vinningskriminalitet. Alt utført av personer som i utgangspunktet ikke har dårlig økonomi. Det kan jo kanskje være at noen av den har hatt uhemmet forbruk av penger så lenge det og endt opp med stor personlig gjeld, jf. historiene i luksusfellen.

Bli ikke overrasket om flere frivillig eller med tvang blir tvunget ut av skapet.

Odd Juven, Gjøvik