Gå til sidens hovedinnhold

Tilliten rakner, legg ned fylkeskommunen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Har den øverste administrative lederen for Innlandet fylkeskommune, Tron Bamrud, en bra lønn - eller en for bra lønn? Det samme spørsmålet kan man stille om de tjue ansatte med høyest lønninger? Til sammenligning tjener Bamrud tre og en halv ganger så mye som den best lønna læreren i den videregående skolen i Innlandet fylkeskommune. Tore Gregersen, lederen for videregående opplæring, tjener omtrent det dobbelte av hva topplønnen er for en lærer.

Etter sammenslåingen ble lederlønningene for disse tjue ansatte lederne «justert» opp litt for å få en større likhet og fordi de innehar en unik kompetanse, kan Bamrud fortelle i et intervju i GD. Etter å ha lest innlegget syntes jeg der og da at det ikke var urimelig. Men etter å ha tenkt over det en tid har jeg kjent på noe jeg ikke pleier å føle: En snikende uro over samfunnsutviklingen der ulikhetene øker mellom de på toppen og vanlige folk.

Ingen av de ansatte i skolen fikk tilsvarende lukrativ behandling, selv om lønnsulikhetene i prosent er vesentlig større og kompetansen sikkert like unik og vanskelig å rekruttere for denne gruppen. Riktignok styrer ikke lærerne over de samme store pengesummer som til eksempel Gregersen, men hva er verdien av læring, inkludering, mestring og folkehelse for barn og unge i et livsløpsperspektiv for den enkelte og samfunnet som helhet? Er det ikke like ansvarsfullt, like mye verdt i kroner og øre?

Det blir ikke bedre av at Bamrud sin forsvarstale for de høye lønningene er helt uten forankring i forskning i økonomi og psykologi (psykologiprofessor Geir Kirkebøen, Forskning.no). Det er derfor ikke annet en ren synsing han bedriver. En kan undre seg over hva Bamrud vet som ingen andre vet? Skyhøye lederlønninger gir ikke bedre ledelse, det svekker muligheten for å få til moderate og ansvarsfulle lønnsoppgjør, toppledelsens betydning for virksomhetens resultater er betydelig beskjeden, faktisk finner man en mer negativ en positiv sammenheng mellom størrelsen på godtgjørelsen og hvordan virksomheten gjør det. Høyere lønn kan faktisk forventes å resultere i dårligere jobbutførelse og resultater. Insentiver i form av penger har vist seg å ha ingen eller negativ effekt på arbeid som involverer kompleks beslutningstaking. Misnøye med lønn er heller ikke hovedgrunnen til at ledere sier opp jobben sin.

Så når Bamrud uttaler at han og resten av ledergruppen har fortjent lønna, kan en undre seg over hva det egentlig er de har gjort seg fortjent til? Det burde ikke være lov å opptre på denne måten uten noen form for evidens fra en leder i en slik posisjon. Når de ansatte bare skal akseptere at ulikhetene øker på denne måten og hvor de på toppen drar lønnsstigen opp etter seg, bidrar ikke det til noe annet enn at tilliten rakner. Vet man ikke hvor dette bærer? Dette er en oppskrift på mistillit og protestbevegelser. Vi mister troen på politikken og i dette tilfellet fylkeskommunen. Legg den derfor ned.

Ulf Holberg, lektor og plasstillitsvalgt Norsk Lektorlag, Lillehammer vgs