Gå til sidens hovedinnhold

Tilsidesatt for loven

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slår man opp ordet «adel» i et eldre leksikon, så står det om dem: «De som er tilsidesatt for loven». I sum begynner en «ny adelsstand» i Norge å bli ganske stor. NAV-skandalen fra 2019 er et eksempel på en sak hvor ingen virker til å bli stilt til ansvar.

I de senere årene har vi vært vitne til at flere stortingsrepresentanter fra ulike partier som:

– Sender fiktive reiseregninger

– Ikke vet hvor de bor

– Ikke skjønner et regelverk de selv har utformet og vedtatt

De samme stortingsrepresentantene er å anse som medansvarlige for at tusenvis av andre lover blir vedtatt i Stortinget – som de krever at andre skal forstå og etterleve.

Dersom «vanlige folk» ikke følger disse lovene til punkt og prikke – vanker det som regel straff i form av bøter, samfunnsstraff og/ eller fengsel for de fleste.

Flere fattige, syke, arbeidsledige m.fl, som ble en del av NAV-skandalen, har til overmål blitt bøtelagt, straffet og fengslet på uriktig grunnlag. De har fulgt EUs lover – som nettopp våre stortingsrepresentanter har vært med på å vedta – men ble likevel dømt.

Et betimelig spørsmål er derfor om omtalte stortingsrepresentanter er habile og kan ha tillit til å være med å vedta nye lover – i og med at de selv ikke har kompetanse til å forstå det regelverket de selv skal jobbe etter?

Det er mange arbeidstakere som har mistet jobben sin, fått oppsigelse eller sågar avskjed for «langt mindre forhold» enn hva disse omtalte stortingsrepresentanter har tillatt seg å utøve. For «mindre forseelser» opplever mange å bli omplassert i arbeidsforholdet, med tillegg av muntlige/ skriftlige advarsler. Er oppsigelses- eller avskjedsgrunnen av samfunnsmessig betydning, vanker det som regel bøter eller fengselsstraff i tillegg.

Man blir derfor noe forundret når Stortingets administrasjon forsøker å fremstille det som at Stortingets regelverk har en annen fortolkning/ fortolkningsregime en hva som gjelder for «vanlige folk». For det fremstilles som at bruk av Stortingshybler er et «tolkningsspørsmål».

Er dette i realiteten et forsøk på en form for vennskapskorrupsjon? Det inntrykket som skapes er i hvert fall at stortingsrepresentanter er på nivå som tidligere tiders adelsstand – «De som er tilsidesatt for loven».

Hva vil politiet komme fram til – som nå vil ganske sakene?

Jørund Hassel, Lillehammer