Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Meldinger til barnevernet må vurderes ut fra to perspektiver: Hensynet til barna og hensynet til privatlivets fred. Eli Blakstad, velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Innlandet, velger i sitt tilsvar 14.12.2020 et perspektiv som hun kaller «barns rettssikkerhet». Rettssikkerhet handler om forholdet mellom offentlige myndigheter og privatpersoner.
Sikkerheten til barn skal selvfølgelig ivaretas, primært av omsorgspersonene. Når denne svikter, kan eller skal barnevernet gripe inn. Foreldrenes rettssikkerhet skal ivaretas i møte med offentlige myndigheter. Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Det har lovgiver forsøkt ved å balansere hensynet til privatlivet og personopplysningsvernet på denne ene siden og hensynet til barns sikkerhet og krav på beskyttelse på den annen.
Loven bruker ikke begrepet «bekymring» eller «alvorlig bekymret». Heller ikke «alvorlige omsorgsvansker» som Fylkesmannen brukte i et tidligere innlegg i GD. Terskelen for å bekymre seg kan variere, og man kan være bekymret for et barn uten at det er knyttet til omsorgen i hjemmet. Det er derfor en fordel om Fylkesmannen bruker samme begrep som loven, og ikke skaper usikkerhet om når det skal eller kan sendes melding uten hinder av taushetsplikt. For taushetsplikten er i likhet med meldeplikten et personlig ansvar.
Loven bruker begrepet «grunn til å tro» at barnet er eller vil bli utsatt for ulike typer for alvorlig
omsorgssvikt. Også ved alvorlige atferdsvansker (det er ikke lenger krav om at det må være «vedvarende» atferdsvansker), kan det være grunn til å sende melding til barnevernet. Det betyr at den som melder skal ha konkrete holdepunkter for å tro at omsorgen i hjemmet er alvorlig sviktende, eller at ungdommen har utvist utpreget normløs atferd. Regelverket er utformet med utgangspunkt i at barnevernet bare kan kobles inn uten foreldrenes samtykke i tilfeller der foreldrene ikke selv er i stand til å ivareta omsorgen for barnet. Ellers gjelder reglene om frivillighet, medvirkning og samtykke.
Fylkesmannen har som tilsynsmyndighet plikt til å føre tilsyn med at lover og regler blir overholdt. Da kan man ikke velge bort den ene siden. Hvis Fylkesmannen tar rettssikkerheten på alvor, må også den siden som handler om grunnløse meldinger påkalle tilsynets oppmerksomhet. Det handler nemlig om rettssikkerhet i den egentlige betydning av ordet.
Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap og
Mette Sønderskov, seniorforsker, Høgskolen i Innlandet