Tiltak mot ulikhet

- Forbruket må ned, og de folkevalgte bør lære å høvle osten riktig, skriver Kari Elisabeth Svare.

- Forbruket må ned, og de folkevalgte bør lære å høvle osten riktig, skriver Kari Elisabeth Svare. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Alle politiske partier har, kan hende uten å mene det, fremmet fattigdom. Nå vifter de hver for seg med diverse mottiltak. AP strever for å gjenvinne folkets tillitt, men da burde ikke Hadia Tajik ansatt en rådgiver fra First House. Er det ikke nettopp grenseløs markedsstyring som forårsaker at de mest kapitalsterke sikrer seg stadig større kakestykker? «Skattelette for dem med minst», roper SV, og Rødt ville bruke 5,3 milliarder på å motvirke barnefattigdom, mens flertallet holder toppsjiktet i hevd, og alle mangler helhetssyn. Menneskene nederst på skattelista er nemlig ei sammensatt gruppe.


Jeg unner ingen å være avhengig av sosialhjelp. Selv mottar jeg en etterlattpensjon, som det ikke er meningen at man skal kunne leve av. Til tross ser jeg det som en gave å bo i et land med sikkerhetsnett. Jeg er ikke ressurssvak, men har valgt å bruke tida mi på idealistiske sysler. Slikt blir det ingen «pensjonspoeng» av. Samtidig ser jeg hvordan politikerne reformer og endrer alt i et forrykende tempo, som gradvis forverrer virkeligheten for folk i det økonomiske bunnsjiktet. Enslige minsterpensjonister ligger 26.000 under EUs fattigdomsgrense. Denne gruppa betaler ikke skatt. Dermed har skattelette null effekt. Samtidig finnes det mange pensjonister som mottar mer enn de strengt tatt behøver.

Uførereformen er et eksempel på å skjære ost nedenifra. Etter at denne ble innført i 2015 skattlegges og skrumper de uføres pensjon. De skulle få lov til å jobbe da. Saken ble lansert som ei gladmelding, men hvor mange av disse kan bidra i arbeidslivet? Og finnes det jobber? Samtidig har vi et system som tillater at Norges rikeste mann har betalt null skattekroner de siste 13 åra.

Ukulturen i toppsjiktet har fått utvikle seg fritt i alt for mange år. Jeg kaller det legal korrupsjon når enkelte får forsyne seg grådig med kake og det blir mindre igjen til de de andre, som det er flest av. SPs Slagsvold Vedum foreslo nettopp en øvre lønnsgrense på 1, 5 millioner for ledere i Staten. Men det bør gjelde alle sjefer både i offentlig og private virksomhet. For to år siden meldte Aftenposten at privatpersoner i Norge lurte unna 23 skattemilliarder. Stillinger, der det kan håves inn supergevinster, tiltrekker seg ikke nødvendivis dyktige og ansvarsfulle ledere, jeg vil heller tro tvert om, og den blå regjeringas hesblesende reformering har økt antallet toppstillinger.


Jernbanens reformer er et utmerket eksempel. Vy, den siste rest av Norges gamle, gode statsbane, lider sterkt av direktørsyken. Antallet har økt fra 11 til 49, og alle har millionlønn. Konsernsjefen fikk i fjor ei lønnspakke på 6,2 millioner. I år pensjonerte han seg, men fortsetter som konsulent for 3,2. NSB har gradvis blitt brutt opp, hvorav jernbanedriften utgjør en bit. På grunn av anbudstvang har vi nå seks ulike selskaper «på banen». Vy, som fortsatt er statseid, må ut med 2,2 milliarder for et tiårs-monopol på Bergensbanen. Hvem er mottaker? Hvis det er Staten, har vi virkelig havnet i molboland. Neste år skal Østlandsbanen konkurranseutsettes. Inngåtte avtaler ivaretar ikke lavprisbilettene, og på strekninger der to eller flere selskaper kjører, må man kjøpe tilsvarende antall billetter. Dette klimavennlige framkomstmiddelet blir mest sannsynlig dyrere og vil forvanske situasjonen for dem med minst i tillegg til å være et hull-i-hodet-klimatiltak.


Snart skal EUs 4. Jernbanepakke stemmes over. Sier stortinget ja, mister vi nok den siste rest av nasjonal togråderett. AP vil stemme imot, men det sa de også da det gjaldt Acer. Det var et svik mot folket å overgi nasjonens sølv til kraftmarkedet på 90-tallet. Har de folkevalgte gitt bort styringsretten helt med Acer? Det at enkelte spekulerer seg til milliardærer på elkraft er et symptom på at prouksjonen er kastet til tobeinte rovdyr. Ustabile priser kan slå beina vekk under folk med liten betalingsevne, og nettleia er en lei nisse på et lasset, som ikke fantes før. Nå har noen pønsket ut en ny måte å regne ut nettleia på. De kaller det «rimelig byrdefordeling og et helt nødvendig tiltak.» Så vidt jeg kan forstå vil det kreve at strømabonnentene anskaffer teknologisk utstyr, som man også må være i stand til å betjene. Gjett hvem som vil komme dårlig ut? Det er sørgelig å observere at sosiale fordelingsmodeller og velferd bygges ned mens sjefsveldet består. Og det en skam at kun unge med pengesterke familier i ryggen har anledning til å anskaffe egen bolige.

Skal vi snart begynne å snakke om hva som er anstendig levestandard samt tenke lenger enn til nesetippen? Hele verden er jo på full fart inn i ei uoverskuelig klimakrise. Matvaretilførselen vil skrante og prisene stige. Forbruket må ned, og de folkevalgte bør lære å høvle osten riktig, fra toppen av eller innse at de er i ferd med å gjeninnføre husmannsvesenet. De færreste politikerne går foran som gode eksempler. Da bydelsledere med lønnsinntekter i hovedstaden kunne velge mellom 99.550 og 179.815 kroner i møtehonorar, valgte de fleste sørgelig nok mest mulig. Heder og ære til den nybakte ordføreren i Sokndal som satte ned lønna selv. Bedre at de kommer unge, eldre og frivillige til gode.

Kari Elisabeth Svare, Gausdal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags