Tine (28) og Hans Kristen (34) flytta til hytta

Av

Tine Eide (28) fra Asker og Lier og Hans Kristen Hyrve (34) fra Skjåk solgte leiligheten i Oslo for å kunne bo på hytta hele året.

DEL

Fram til i fjor bodde Tine Eide (28) og Hans Kristen Hyrve (34) i en leilighet i Gamlebyen i Oslo. Da de fikk datteren Eira (1,5), ville de flytte ut av bykjernen.

– Vi leste at ett av fem barn i Oslo får astma før de fyller ti år, forteller Tine – og derfra begynte jakten etter et mer landlig sted å bo.

Tine er selv fra Asker og Lier, men ville ikke tilbake til hjemtraktene. Hun og Hans Kristen så seg ut Nesodden som et fint sted å flytte til – nært til både by og natur, og med barnehageplass til Eira. Da den vesle hytta dukket opp på Finn.no, slo de til, klare for en ny type hverdagsliv.

– Nå er vi på hyttetur hele tida, smiler Hans Kristen.

Byutsikt fra kjøkkenet

Etter å ha overtatt hytta i august i fjor, ventet tre måneder med oppussing før den var innflytningsklar. Paret har etterisolert huset og skiftet ut alle vinduene. På forhånd undersøkte de nøye at det var lov å bo på hytta. Reglene varierer fra kommune til kommune.

I alt er det registrert rundt 434.800 hytter og fritidshus i Norge. Etter Hurum og Fredrikstad er Nesodden kommunen med flest fritidsboliger per kvadratkilometer. Det er ikke uvanlig at nesoddinger bor i hytter: Rundt hytta til Tine og Hans Kristen ligger det minst tre andre hytter som folk bruker som helårsboliger.

Fra kjøkkenbordet gir de store vinduene full oversikt over seilbåtene på Oslofjorden – og man ser helt inn til sentrum, der Oslo Plaza rager opp bak Operaen.

Tine bruker rundt 50 minutter med elsykkel og båt til lektorjobben ved OsloMet – Storbyuniversitetet. Hans Kristen er hjemme med datteren, som begynner i barnehagen til høsten. Frilanstilværelsen som lydkunstner lar seg godt kombinere med hyttelivet. I stua står miksepulten hans, som etter hvert skal bygges inn i et slags lydstudio i annekset.

– Det er ett fett hvor jeg jobber hen. Jeg er nesten aldri i Oslo mer, sier han.

Hans Kristen kommer fra Skjåk i Gudbrandsdalen, men er veldig glad i hovedstaden etter å ha tilbrakt voksenlivet der.

– Jeg er egentlig en urban type. Det hjelper å se Oslo fra kjøkkenvinduet.

Tilbake til 70-tallet

Den vesle familien har ikke TV, og ser film med projektor i stedet – men de streamer ingenting på grunn av treg internetthastighet.

– Vi har begynt med «hyttete» ting. Vi legger mye puslespill, ler Tine. Kryssord løste de allerede mye fra før av.

– Og så har vi skaffet oss LP-spiller! Det er litt som å dra tilbake til 70-tallet.

Ting må stadig fikses. Enten det er hagen som trenger stell eller en vegg som må skiftes ut, tar paret vaktmesterutfordringen på strak arm.

– Å bo på hytta er fint for folk som ikke trenger at ting er så lettvinte, sier Tine.

– Vi har et mer aktivt forhold til hytta vi bor nå, enn vi har hatt til stedene vi har bodd før, sier Hans Kristen.

Nærmere naturen

Etter en ganske kald hyttevinter, har sommeren kommet til Nesodden. Helårstilværelsen på hytta gjør at paret kjenner seg nærmere naturen.

– Det føles fint, for vi vet jo hvordan det står til med kloden, sier Tine. Ute har de satt opp drivhus med planer om å dyrke grønnsaker selv, og de hogger ved på egen tomt.

Rev og rådyr er ofte på besøk på tomta. Fra nabohagen lyder hanegal, der bor det 13 kyllinger. Tre minutters rusletur ned veien, så er man på stranden. Familien forteller at de har feriefølelse hele tiden.

– Det slo meg da jeg sto nede ved postkassene: Det er så stille her. Du hører bare skog og fugler, sier Hans Kristen.

Stadig yngre får hytte

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) slår stadig flere seg ned i sentrale strøk – men stadig flere flytter ut av enn inn til Oslo. I fjor forlot 32.764 mennesker hovedstaden. Det er 1360 flere enn antallet som flyttet inn. De fleste utflytterne er barnefamilier.

– Mange får en motreaksjon mot den vanlige urbaniseringen når de får barn, sier forsker og filosof Tor Arnesen ved Østlandsforskning. Han har blant annet forsket på fritidsboliger og har jobbet mye med utviklingen i hyttekulturen fra 90-tallet og utover.

Før var rollefiguren «hytteeier» gjerne en kar i 50-60-årene. Nå kommer stadig yngre grupper inn på fritidsboligmarkedet, forteller Arnesen.

– Når trenger du egentlig en fritidsbolig mest? Det er jo når du bor i storbyen og har behov for å komme deg ut i naturen, slippe ungene løs og la dem klatre i trærne, sier Arnesen.

Det enkle liv

Ifølge Arnesen er det flere enn før som har lyst til å bo permanent på hytta. For noen skyldes det drømmen om «det enkle liv»:

– Selv om flere oppgraderer hyttene sine og skaffer seg fritidsboliger med høy teknisk standard, er det alltid noen som vil inn i den enkle, gammeldagse hytta, sier han.

– Generelt ser vi at hytteeiere pendler mer mellom hjemmet og fritidsboligen, og hytta blir et slags hjem nummer to. Det blir en parallell livsførsel hvor man veksler mellom hverdagslivet hjemme og rekreasjonslivet på hytta. Hvis man for eksempel kan ta med seg jobben på hytta, kan man kombinere de to tilholdsstedene også på arbeidsdager.

Det er også en del som gjør det omvendt, forteller Arnesen:

– De har en liten leilighet i byen som hytte, mens de bor i en småby eller på landet.

Billigere bolig

Tine og Hans Kristen lever billigere på hytta enn de gjorde i byen.

– Men strømregningen er ganske høy, medgir de.

Hytta har hyttedo med forbrenningsovn, som bruker mye strøm. Paret betaler også en årlig sum for å være med i velforeningen, som tar seg av brøyting av privat vei. I tillegg kommer kommunale avgifter og huslån.

– Ting tar lengre tid her ute, sier Hans Kristen. – Det er et stykke til butikken, så det blir en utflukt å handle. Og iblant savner jeg internett med normal hastighet.

– Jeg er sjeldnere på arrangementer enn før, forteller Tine. – Noen ganger, når jeg har kommet hjem fra jobb i byen, skal det litt til for å orke å reise inn igjen.

Likevel er Tine og Hans Kristen glad for at de bestemte seg for å flytte til hytta.

– Vi elsker å bo her! samstemmer de. – Akkurat nå ser vi for oss å være på hyttetur for alltid.

Dette må du gjøre for å bo fast på hytta

Kontakt kommunen! Reguleringsplanene varierer fra kommune til kommune.

Søk om bruksendring i kommunen.

Få greie på hva du må gjøre med hytta for å få den godkjent som bolig.

Hytta må tilfredsstille de tekniske kravene til helårsbolig.

Innlagt vann, strøm og avløp må ofte være på plass.

Noen kommuner krever at det går åpen vei til hytta hele året.

Enkelte kommuner krever at hytta ligger nær andre boliger, pluss skole og barnehage.

Du må folkeregistrere den adressen hvor du har flest liggedøgn årlig.


Artikkeltags