170 personer er ansatt ved anlegget. Over tid har de slitt med å skaffe nok, og riktige ansatte.

– Vi er veldig godt tilfreds med den staben vi har, men av og til trenger vi nye medarbeidere.

– Hvis vi ikke finner den eller de personene vi trenger, lar vi heller stillinga stå ubesatt. Om det tar lang tid, spiller det liten rolle. Vi har ikke anledning til å bomme, sier meierisjef Oskar Aarnes til GD.

Selv om det er mange som står uten jobb. merker ikke meierisjefen noe av det.

Kannibalisme

På Frya kan de ta inn ufaglært arbeidskraft og lære dem opp internt. De jakter på folk med praktisk vett og digital forståelse, men konkurransen om folkene er hard.

– Det er mange som er på jakt etter de samme som oss. Bare i nærområdet vet vi at vi får konkurranse fra et planlagt anlegg for fiskeoppdrett på Frya, det blir snart ny aktivitet på Sponplåta i Kvam, og byggingen av et nytt slakteri på Otta er i gang.

– Det er en aggressiv rekruttering, en kannibalisme der vi jakter på hverandre og overbyr en annen lokal arbeidsgiver. Albuene blir spissere og spissere – det er ikke sunt for noen, forklarer Aarnes

Tindegruppens behov for flere ansatte vil også øke når de kjører i gang fabrikken sin på Vinstra. Også Tinde har mål om vekst.

– Så langt har vi rekruttert fire nye relatert til flyttingen, men vi ansatte 40–50 nye i fjor, sier konserndirektør Audun Skattebo til GD.

Må importere

Konsekvensen av de lokale kampene blir at det må hentes inn arbeidskraft fra et større geografisk nedslagsfelt. En negativ befolkningsutvikling forsterker dette.

– Skal vi få noen til å flytte inn i vårt område, forutsetter det nesten alltid at det er jobb til to, og det er ikke lett. Kampen om flinke arbeidsfolk er aldri enkel, for det er de flinke folkene som allerede er i jobb som er mest ettertraktet – av alle, mener han.

Han forteller at de nylig fant en meget lovende jobbsøker fra Oslo. En gift kar med to barn.

Han var ifølge Aarnes veldig gira, men ble bedt om å ta en runde til med sin ektefelle. Da stoppet det opp, han trakk seg.

– Vi tenker langsiktig, vi vil ha de i jobb i mange år.

Tar grep

– Uten å dømme, kan det med en viss sikkerhet hevdes at Tine har vært svært tradisjonelle når de skal rekruttere nye medarbeidere?

– Det stemmer nok, det har stort sett vært stillingsannonser på «gamle måten». Det har fungert dårlig de siste årene

– Nå har dere hyret inn ekstern hjelp?

– Vi har knyttet til oss eksperter på rekruttering og det ser ut til å hjelpe. De har laget noen veldig enkle videoer. Vi vet allerede nå at dette har gitt uttelling i langt flere søkere, og det ser lovende ut.

– Vi har blitt flinkere til å selge oss selv, men har fortsatt en lang veg å gå, innrømmer han.

Skolering

Tine på Frya bruker 1,5 millioner kroner på ekstern kompetanseheving hvert år. I tillegg bruker de mye tid og ressurser internt for å oppdatere og øke egen stabs kunnskaper.

– Dette gjør dem enda bedre kvalifisert for å gjøre en bedre jobb her, det utvikler selskapet og styrker resultatene.

– Samtidig gjør dette at de blir enda mer attraktive for andre bedrifter. Vi er jo «livredde» for å miste flinke folk. Vi vet at rekrutteringsbyråer ringer direkte til våre ansatte for å tilby dem jobb i andre bedrifter. Det er skummelt, sier han.

Lærlinger

Det er få, eller ingen, lokale videregående skoler som utdanner ungdom slik at de passer rett inn hos Tine.

– Vi prøver å få til et samarbeid mellom flere arbeidsgivere slik at lærlingene kan få praksis hos flere mekaniske bedrifter. Samtidig ønsker vi å ha et utdanningsløp med ett år på skole og tre år i praksis for lærlingene. Vi er rimelig sikre at den enkelte lærling kan få mer ut av det enn to år på skolebenken, og to år med læreplass.

– Det hadde også vært fint om yrkesveilederne på ungdomsskolen satte et sterkere fokus på hvilken utdanningsveg som gir størst mulighet for å få en jobb i dalen.

Tine på Frya har nå sju lærlinger.

TINE Meieriet Frya

  • Ligger i Ringebu kommune
  • Driver produksjon av konsummjølk, yoghurt, Yoplait yoghurt, rømme, crème fraîche og cottage cheese.
  • Anlegget tar imot og behandler ca. 70 millioner liter mjølk hvert år.
  • Antall ansatte ved anlegget er 170.
  • Tine SA er morselskap
  • TINE SA omsatte i 2020 for 19,5 milliarder kroner. Driftsresultatet ble 1,85 milliarder kroner.
  • Tine SA eier av 103 selskaper i Norge.

KILDE: tine.no/regnskapstall.no

Bekymret

Regiondirektør Jon Kristiansen i NHO Innlandet er også bekymret for utviklingen.

– Seks av ti bedrifter i Innlandet sier at de har et udekket kompetansebehov, og at dette gapet er konstant. Én av tre bedrifter forteller at de ikke har fått tak i de folka de trenger. Konsekvensen er at de ikke oppnår den utvikling de ønsker og trenger. Det gjør dem mer sårbare, sier han til GD.

For å bøte på noe av dette er det ifølge ham mange bedrifter som etter beste evne prøver å leve etter begrepet «livslang læring», med intern opplæring.

Risiko

Han forstår godt Tinesjef Aarnes sine bekymringer.

– Det er for dyrt å bomme på en ansettelse. Vi må derfor få til et samarbeid med Nav der de kan være med på å ta en del av den økonomiske risikoen ved å gi arbeidsløse en mulighet til å komme inn i arbeidslivet.

I Innlandet er mer enn én av fem i aldersgruppen 18–67 år, enten midlertidig ute av arbeid, eller varig utenfor arbeidslivet. Dette inkluderer ifølge Nav og NHO arbeidssøkere, mottakere av arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller sosialhjelp.

– Med kompetansepåfyll, eller riktig tilrettelegging på arbeidsplassen, kan mange av dem bidra til å fylle behovet for arbeidskraft.

Inkludering

For å kunne opprettholde det velferdsnivået vi har i dag mener NHO at vi det neste tiåret må skape om lag 20.000 arbeidsplasser i Innlandet.

– For å realisere denne ambisjonen – trenger vi folk i arbeid. For å få folk i arbeid trenger vi også at de som står utenfor kan prøve seg i jobb. Det er mange bedrifter som allerede har bidratt og mange som vil bidra. Dette er en viktig del for å skape et inkluderende og godt fylke.

– Sammen må vi tenke nytt og kreativt rundt rekruttering og kvalifisering. Det haster med å få tilført etterspurt kompetanse til personer som i dag står utenfor arbeidslivet. Her må alle gode krefter – fra utdanningssektoren til næringslivet – bidra. sier Kristiansen.