Gå til sidens hovedinnhold

Tingretten vil fortsatt eksistere i Vågå!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Det er naturlig at en så viktig sak som domstolstrukturen blir debattert og at det er forskjellige meninger om hva som er den beste løsningen. Men det er et dårlig utgangspunkt om debatten baserer seg på feilinformasjon og en mistenkeliggjøring av hverandres motiver. Senterpartiet forsøker å skape et bilde av at domstoler skal legges ned og at mange vil miste jobben. Det er ikke riktig! Det er rett og slett fake news!

At advokat Anders Gustav Bjørnsen har sterke synspunkt på organiseringen av domstolene er helt greit. At vedkommende har et annet syn enn regjeringen og flere av sine kolleger, er en del av det åpne ordskiftet. Det er likevel meget spesielt at advokat Anders Gustav Bjørnsen velger å fremstå uten at det opplyses om hans partipolitiske tilhørighet til Senterpartiet i Vågå.

Riksrevisjonen har pekt på flere forhold som det er behov for å gjøre noe med hva gjelder domstolene:

- De store domstolene har ofte lange køer

- De små domstolene har mye ledig kapasitet som ikke blir brukt

- Rekruttering kan være utfordrende enkelte steder

- Sakene avgjøres ulikt mellom domstolene

For å møte disse utfordringene har regjeringen foreslått å utvide rettskretsene. For Innlandets del betyr dette at vi får to rettskretser: Østre og Vestre Innlandet tingrett. Domstolene vi har på Tynset, Elverum, Hamar, Fagernes, Vågåmo, Lillehammer og Gjøvik skal bestå. Om vi kaller det rettssted eller domstol er ikke det viktigste. Det som betyr noe er at fagmiljøene skal videreføres og at folk fortsatt kan forholde seg til sin lokale domstol.

Forbedringen ligger i at domstolene nå kan fordele sakene mer jevnt mellom seg slik at ledig kapasitet utnyttes, og at det blir mer aktivitet i hver enkelt domstol. Det er nemlig ikke mulig i dag. Inndelingen i dagens rettskretser er en hemsko for god saksflyt. Nye og større rettskretser vil naturligvis også lette på saksbehandlingstiden. Siden presset ofte er størst ved de største domstolene, vil dette bety flere saker for distriktsdomstolene. Jeg vil anta advokat Anders Gustav Bjørnsen setter pris på det. At Senterpartiet fullstendig overser dette poenget er veldig rart, og jeg spør meg hvorfor de bevisst utelater å opplyse om det?

De samlede domstolene innenfor hver nye krets vil bli ledet av én sorenskriver. I dag har hver domstol sin sorenskriver. Vi vil med dette forslaget få færre sorenskrivere som driver med administrasjon og ledelse, og flere dommere. Ingen av dagens sorenskrivere skal miste jobben. De skal overføres til dømmende virksomhet. Det er også viktig å understreke at vi ikke legger opp til noen hoved-domstol i hver rettskrets. Alle domstoler er likestilte, og sorenskriveren skal ha sin tilstedeværelse på alle domstolene i kretsen.

Domstolene har fått 71 millioner kroner ekstra i forslaget til budsjett for 2021. Dette tilsvarer 40 nye dommerstillinger. En avklaring av strukturen vil legge et langsiktig grunnlag for utvikling av domstolene i Norge, og en utvikling av gode fagmiljøer ved alle domstolene i Innlandet. Det vil styrke rettsikkerheten, gi bedre kapasitetsutnyttelse og redusere ventetiden. Altså – mer aktivitet i hele kretsen, ved alle domstolene. Flere utøvende dommere og mindre ressurser til administrasjon. Ingen ledende domstol, alle skal være likestilte. Dette er bra for alle og fornuftig organisering av framtidas domstoler.

Kari-Anne Jønnes, stortingskandidat, Høyre