LILLEHAMMER: Helse Sør-Øst utsetter sykehusutbyggingen i Innlandet i minst ett år. Det går fram av forslaget til økonomisk langtidsplan for 2023–2026 der også mange andre sykehusprosjekter utsettes.

Men administrerende direktør Terje Rootwelt, brukte muligheten til å berolige da han møtte i Sykehuset Innlandets politiske referansegruppe fredag. For utsettelsen skaper tvil om når det blir sykehusutbygging og om Innlandet taper for den gigantiske utbyggingen i Oslo.

– Jeg forstår godt at spørsmålet stilles, sier Rootwelt, men kommer også med et helt klart løfte:

– Dere må ikke tro at dette blir «utsatt i det blå» på grunn av Oslo-prosjektet. Vi må legge fram en solid utredning som kan behandles i styrer og politisk. Når beslutningen kommer, skal vi få gjennomført dette prosjektet, sier han.

For optimistiske

Han opplyste at da Helse Sør-Øst i desember i fjor la planene for framdriften, var opplegget å gjøre endelig vedtak i styret i august og deretter rekke å ha klar en lånesøknad til nyttår.

– Da måtte vi i så fall fortsette med finjusteringer og beregninger etter at vi har sendt lånesøknaden. Erfaringene med dette har imidlertid vært litt dårlige, sier Rootwelt.

Usikkerhet i byggemarkedene og kraftig prisstigning har også gjort beregningene vanskeligere.

– Dessuten må beslutningsprosessen etter sommeren være noe bredere enn det jeg i min enfoldighet trodde før jul i fjor. Den politiske beslutningen vil også ta litt mer tid. Vi skal gjøre dette så fort vi kan men vi må vite at vi har kontroll på alt, sier Rootwelt.

Han henviser også til styrelederen i Helse Sør-Øst, Svein Gjedrem. I møte med politikerne i Innlandet har han slått fast at når regjeringen har stadfestet vedtaket om ny sykehusstruktur, så kommer pengene i neste runde.

I Innlandet betyr det i aller beste fall at prosjektet er inne på statsbudsjettet for 2025, at byggingen kan starte i 2026 og at et nytt sykehus står ferdig litt etter 2030.

Pasientene er viktigst

På møtet fredag i neste uke skal styringsgruppen for utredningene i hovedsak ha det som er nødvendig for å si noe om hvilket alternativ som er det de mest sannsynlig kommer til å anbefale. Men den endelige anbefalingen kommer i august.

– Når vi legger dette fram for styret, må vi gjøre vurderingene ut fra hva som er hensikten med prosjektet. Det er ni vurderingskriterier for det vi ønsker å oppnå. Det er fem områder som gjelder pasientbehandling og fagmiljø og resten gjelder bygningsmasse, miljø, regional utvikling og økonomi, sier Rootwelt som understreker at god pasientbehandling og gode muligheter for rekruttering er helt sentrale vurderinger i valget av alternativ.

Selv om ikke alle utredningene er ferdige, presenterte han de foreløpige vurderingene for politikerne.

Peker mot Moelv

Det meste peker nå i retning av en struktur med Mjøssykehus i Moelv, akuttsykehus i Lillehammer, sykehus for planlagt og noe akutt virksomhet i Elverum og at Hamar og Gjøvik, Reinsvoll og Sanderud legges ned:

– Det store flertallet av fagfolkene i Sykehuset Innlandet har i flere innspillsrunder pekt på Mjøssykehuset som den beste løsningen.

– Ledelsen i Sykehuset Innlandet har i sin oppsummering til styringsgruppa rangert Mjøssykehuset klart foran et alternativ med nytt sykehus ved Hamar. Det gjelder innenfor områdene trygge og gode tilbud, godt fagmiljø, god tilgjengelighet, organisering som underbygger pasientforløpet og særlig når det gjelder god utnyttelse av ressursene.

– Samfunnsanalysen viser at ansatte får lengre reisevei enn i dag, men ikke mye i forhold til andre sykehus. Om dette har negativ betydning for rekrutteringen må vektes opp mot at det blir et nytt sykehus, samlet fagmiljø, mindre vaktbelastning og mer interessante utfordringer.

– Samfunnsanalysen viser at det er mer hensiktsmessig å ha sykehus i byene enn utenfor, men hovedmålet med sykehus er å gi den beste pasientbehandlingen og ikke drive byutvikling. Slik sett er byutvikling bare en faktor som er med i vurderingen.

– CO₂- utslipp er et resultat av både reisevei og bygg men det er det samlede nivå som betyr noe for bærekraften. Økt reisevei gir økt utslipp, nye bygg gir mindre utslipp. Men sykehusdriften over tid og mindre areal har den største virkningen og slik sett er CO₂-avtrykket lavere ved Mjøssykehuset.

– De årlige innsparingene ved Mjøssykehuset er beregnet til 395 millioner kroner, mens innsparingene ved et Hamar-sykehus er 45 millioner.

– Investeringsbehovet ved sykehusbygg som skal videreføres i et alternativ med Mjøssykehuset er beregnet til 5,1 milliarder kroner. Tilsvarende kostnader i et alternativ med sykehus ved Hamar er 10,3 milliarder. Det betyr at den totale kostnaden for en struktur med Mjøssykehuset er om lag 16,4 milliarder kroner, mens tilsvarende totalkostnad med en struktur med nytt sykehus ved Hamar er 14,6 milliarder.


Best bærekraft

– Når vi ser dette samlet og lager økonomiske bærekraftsanalyser ser de foreløpig ut til å være bedre over tid i Mjøssykehus-alternativet fordi samlet investeringsnivå ikke er så forskjellig mens mulighetene for økonomisk effektivisering er betydelig større. Selv om Mjøssykehuset krever mer penger i starten så står det seg bedre over tid, sier Rootwelt.

Han opplyste også at kostnadene og risikoen ved gjennomføringen av sykehusbyggingen på tomtene til Moelven Industrier og tomta ved Vikingskipet i Hamar gjorde at disse ble uaktuelle.

– Det er at milliardprosjekter og med stor gjennomføringsrisiko. Det fungerer ikke og de faller tydelig ut, sier Rootwelt.

Valget falt på Moskogen og Sanderud.

Fornøyde opplendinger

Med unntak av politikerne fra området Hamar og Elverum, gleder deltakerne i referansegruppen seg over utviklingen i sykehussaken.

– Det fleste av oss ser nå en retning. Så langt er jeg veldig komfortabel med grundigheten i utredningene. Jeg er også glad for at full utredning av null pluss bekrefter den retningen som tidligere ble valgt av Sykehuset Innlandet. Det viktigste for Innlandet er å få en beslutning og ikke fordype oss i framdriften. Så får vi ta kampen om pengene og prioriteringene når vi får gjort våre valg, sier fylkespolitiker Svein Håvar Korshavn (H) fra Gjøvik.

Og penger skal det heller ikke stå på, ifølge enkelte Innlandspolitikere.

– Hovedutfordringen er ikke å skaffe penger. Det skal vi få til i dette landet. Det er rekrutteringen av ansatte som er den største utfordringen, sier Bror Johnstad som representerer Gjøvik-regionen

Regionrådslederen i Nord-Gudbrandsdal, Bjarne Eiolf Holø, er også fornøyd.

– Det bør ikke stå på finansieringen. Jeg er mye mer bekymret for driftskostnader og rekruttering dersom vi skal holde på det gamle som vi har. Det er jo ingen som setter inn en moderne elmotor i en 50–60 år gammel bil, sier han.