Det å ta demokratiske beslutninger i et lokaldemokrati innebærer som regel interessemotsetninger og ideologiske ulikheter mellom partier. Det er et spørsmål om konflikt, og sjelden om fred. Fred og konflikt er Forskningsdagenes tema i år. Vi spør derfor om lokaldemokratiet fungerer, eller om det er behov for nyskaping?

Vi har noen godt dokumenterte utfordringer knyttet til demokratiets tilstand.
1) De politiske partiene har i dag store problemer med å rekruttere medlemmer. Kun to prosent av den norske befolkningen er aktive i partiorganisasjoner.
2) Deltakelsen i kommunevalg har vært synkende. I 2019 stemte i underkant av 65 prosent av befolkningen.
3) Den politiske debatten er blitt stadig mer polarisert. Tonen er hardere, spesielt i sosiale medier, og mange folkevalgte opplever hat og trusler.

Det kan argumenteres for at det er et demokratisk underskudd gjennom tradisjonelle valg- og partikanaler. Behovet for å finne nye, enkle løsninger for at innbyggerne kan få fremmet egne interesser og sagt sin mening i saker øker.

Debatten om hva demokrati er hvordan det kan utøves er gammel. Den fikk nytt liv i GD i sommer, fordi Lillehammer kommune har valgt å ta i bruk en app («GiMening») for å styrke dialogen mellom folkevalgte og innbyggere. Denne løsningen er et forsøk på å fremme mulighetene for demokratisk deltakelse.

Hvorvidt en slik «lett-å svare-løsning» oppfyller sitt potensiale, avhenger av mange faktorer – for eksempel knyttet til selve formen for demokratisk deltakelse (at det er en app), hvordan spørsmålene til innbyggerne blir lagt ut, på hvilke måter innbyggerne kan bruke appen, hvordan de politiske beslutningsorganene velger å behandle meningene som kommer inn, og ikke minst om det kommer tilbakemeldinger til dem som har svart.

Som forskere har vi øynene åpne for at slike nyskapinger gir store positive muligheter for å utvide innbyggernes deltakelse og meningsytringer i lokaldemokratiet. Samtidig finnes det farer. En av disse er redselen for at det representative demokratiet blir kortsluttet. Lokaldemokratiet kan også miste noe dersom åpne politiske møter i stor grad erstattes av digitale løsninger. Dette kan i sin tur undergrave demokratiske arenaer, slik vi kunne lese i GD.

En app som «GiMening» verken kan eller bør erstatte eksisterende medvirkningskanaler. Det kan imidlertid være en god idé å utvide lokaldemokratiet med flere, nye måter som gjør det mulig for kommunenes folkevalgte å få input fra flere, nye stemmer. Spesielt de som ikke har lett for å delta i tradisjonelle fora. Tradisjonelle folkemøter, for eksempel, har en tendens til kun å fange opp de mest engasjerte. I Kristiansand kommune, som kjører jevnlige åpne dialogmøter med innbyggerne, er man fornøyd om 60 (av 86 000) innbyggere møter opp.

Ved å ta i bruk digitale løsninger, koblet med informasjonskampanjer for å få innbyggerne til å bruke dem, er potensialet stort for å få innspill fra langt flere. Ikke for å fortrenge de fysiske møtene, men som et supplement for å få høre flere stemmer og skaffe mer kunnskap i saker. De folkevalgtes avklaring av forventningene innbyggerne kan stille er sentralt, og bør være klart på forhånd.

Det er selvfølgelig viktig å unngå at det representative demokratiet svekkes når nye løsninger innføres. Men demokratiske innovasjoner, som kan øke dialog og deltakelse, er en innsats som kommer i tillegg til (og er tenkt komplementert med) dagens praksis. Dette er et viktig forskningsfelt som vi gjerne bidrar til å utvikle.

Mette Sønderskov, postdoktor, HiNN,
Marius Rohde Johannessen, førsteamanuensis, USN,
Ulla Higdem, professor, HiNN

Gi mening gir mening!

Selvgode kommentarfelt?