LILLEHAMMER: Her, i gangen til barne- og ungdomspoliklinikken på Lillehammer sykehus, tar seksjonsoverlegen imot dem; barn som i iveren etter å bli best i sin idrett trener seg syke, etter treningsmetoder og mengder som er inspirert av de norske toppidrettsutøverne.

For første gang blir temaet løftet fram her i distriktet.

Historiene fra sykehuset og tilfellene Erlend Slokvik i Olympiatoppen Innlandet ser ute i idretten, er bakgrunnen for at de inviterer til idrettsmedisinsk temadag i Lillehammer neste lørdag, rettet mot utøvere, foreldre og trenere.

LES KOMMENTAREN: Idrett uten oppdrag?

Trenes i senk

Legene mener de økende tilfellene av unge preget av overtrening og belastningsskader skyldes mangel på styring og bevissthet fra både foreldre og trenere.

– Det klassiske eksempelet er at barn og unge blir henvist til sykehuset etter at de ikke har prestert så godt som foreldre og trenere forventer. De vil ha svar på hva som er galt og søker medisinske årsaker, for eksempel kyssesyke eller virus. Svaret er i de fleste tilfellene enkelt: Ensidig og spesifikk trening og i så store mengder at bein eller armer ikke lenger tåler belastningen. Noen må ta pause i ett år. Mange av dem kommer aldri tilbake i organisert idrett, sier seksjonsoverlege Kristian Holm.

Han anslår at han behandler én til to pasienter i måneden og ser problemet som økende.

– Hvilke typer idretter er representert?

– Ulike typer vondter er med få unntak fra håndball og fotball. De overbelastede tilfellene er som regel fra utholdenhetsidrettene som ski og skiskyting.

Prestasjonssamfunn

Erlend Slokvik i Olympiatoppen Innlandet engasjerte seg tidlig i problematikken etter at han som landslagstrener for de norske skiskytterne for alvor ble klar over den økende prestasjonskulturen i barneidretten.

– Den gangen opplevde jeg å få telefon fra foreldre til unge utøvere som ikke lenger presterte, der jeg ble spurt etter treningsprogram for at de skulle komme i form igjen. Desto mer jeg interessert meg for temaet, mer så jeg hvor galt det var. Siden har jeg sett mange eksempler på ungdommer som ikke har kontroll på kroppen i 18–19 årsalderen etter å ha trent ensidig og spesialisert fra ung alder.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Jeg tror det økende prestasjonssamfunnet er en vesentlig forklaring. I avisene leser utøvere om Petter Northug og andre idrettshelter som tjener millioner og om hvordan- og hvor mye de trener. Uten fornuftige foreldre og trenere, går det galt. Barn og unge kan ikke trene ensidig og i mengder som en voksen toppidrettsutøver, sier Slokvik. Han viser til at de i Olympiatoppen ser sammenfallende trekk blant dem som virkelig blir gode: De har trent allsidig. De har hatt foreldre som ikke har presset på, men støttet dem. Og de har blitt sett og tatt vare på av treneren.

Organisert aktivitet

Kristian Holm trekker også fram mangelen på uorganisert aktivitet.

– Vi så ikke lignende tilstander for 20 år siden, den gangen barn og unge drev allsidig med en blanding av organisert og naturlig aktivitet med lek i hverdagen. I dag er mye av den naturlige aktiviteten borte. Alt er organisert, og da blir det for ensidig trening, sier Holm. Han deler Slokviks holdning om å dyrke utviklingsmiljøer, ikke prestasjonsmiljøer.

– For oss er det likegyldig hvilket 14-årslag i Lillehammer som vinner KM. De som er gode som 15-åringer og blir tatt ut på et landslag, ser vi sjelden igjen i senere landslag. Vi ser også at det ofte går galt i de miljøene som kun satser på de beste, sier Slokvik, som mener det viktigste er å holde flest mulig i gang lengst mulig.

Fysioterapeut Tove Grete Berg, som er koordinator for prosjektet idrettsmedisin, mener den holdningen må dyrkes.

– Undersøkelser viser at de som driver idrett fram til 16-17-års alderen har lettere for å forebygge livsstilssykdommer. Da må helse gå foran prestasjon i ung alder, sier Berg – til et hjertesukk fra legen.

– Når foreldre ikke forstår det, er det nettopp derfor vi sitter her i dag, sier Kristian Holm.

– Nødvendig å heve kompetansen

Idrettsfaglig rådgiver i Oppland Idrettskrets, Roger Aa Djupvik, mener det er nødvendig å heve kompetansen om hvordan barn og unge bør trene.

Han sier mange vil ha utbytte av å delta under temadagen på høgskolen neste lørdag. «Tren smart» er tittelen på seminaret som Oppland Idrettskrets arrangeres sammen med sykehuset i Lillehammer og Olympiatoppen Innlandet lørdag 30. mai.

Djupvik sier budskapet rettes mot unge utøvere, trenere og foreldre og andre involverte i barne- og ungdomsidretten.

– Det blir temaer rundt idrettsmedisin og trening som vil være nyttig for alle utøvere, uavhengig av nivå. Her har vi muligheten til å bidra til økt kompetanse om hvordan vi skal drive og skape fornuftig aktivitet for barn og unge, for å unngå feiltrening og overbelastninger. Samtidig har vi stor forståelse for at ikke alle kan være like oppdatert. Ofte er det foreldre som blir satt til treneroppgaven, sier Djupvik.

Foruten barnelege Kristian Holm fra sykehuset i Lillehammer og Erlend Slokvik fra Olympiatoppen, skal blant andre Mikko Kokslien medvirke. Lillehamringen skal fortelle om sin veg fra barneidrett til toppidrett,

Lillehammers egen idrettslege, Petter Sørensen, stiller spørsmål om hvordan en kan balansere treningsbelastning og totalbelastning.

Aktuelle deltakere til Ungdoms-OL er påmeldt til seminaret, det samme er unge ledere som har gjennomført lederkurs i regi av Oppland Idrettskrets og Ungdoms-OL.

Foreslår nye retningslinjer

Thomas Moger, som leder prosjektet idrettsmedisin, sier det idrettsmedisinske miljøet ved sykehuset i Lillehammer vil bruke erfaringene fra prosjektet til å bidra til nye og bedre holdninger innen barne- og ungdomsidretten.

Moger, som til daglig er seksjonsoverlege ved gastrokirurgisk seksjon, sier de vil fokusere på treningsvett og treningsforståelse for å bidra til å motvirke frafall i idretten.

– Blant annet vil vi gi råd om hvordan en bør opptre ved skader, hvordan en bør trene etter at en har vært syk osv.

– Vi er også i gang med et prosjekt om hodeskader, som springer ut fra idretten. Gjennom prosjektet tilegner vi oss ny kunnskap som gjør at vi også blir bedre på pasientene vi behandler i det daglige, sier Moger, som i prosjektet idrettsmedisin samarbeider med Høgskolen i Lillehammer og Olympiatoppen Innlandet.