Vi fikk en dårlig følelse; allerede da stortingspresidenten ikke vill la Riksrevisjonen slippe til. Ingen over oss. Nå har i stedet pressen over tid gravd fram både det ene og andre. Og folk er nokså sjokkert.

Den ene representanten etter den andre har måttet innrømme fusk med reiseregninger, bostedsadresse, pendlerboliger, vennetjenester, brudd på habilitetsregler og nå kjøp og salg av aksjer over en lav sko. På tross av advarsler. I tillegg til ren løgn.

Ukulturen på Stortinget har utvilsomt utviklet seg over tid skadet tillit og anseelse til politikk og demokrati. En tillit det åpenbart vil ta tid å gjenoppbygge. Hvor lenge går det før Erna Solberg innser at hun må kaste kortene?

Høyres og dets organisasjon har også fått en stygg ripe, ved å ikke slippe informasjon før etter valget. Men er altså ikke alene. Flere partier er involvert i skandalerav ymse slag. Blant de mer kuriøse er slibrige tekstmeldinger og utagerende firmafest kyssing.

Sirkuset minner oss også om at det er stor forskjell på folk her i annerledeslandet. Den pinlige feil tolkningen av EØS-avtalen i medførte at det ble slått ned på helgebesøk til barn som studerte i Finland og ikke i Alta. Flere ble sendt i fengsel for å ha brutt reglementet staten hadde misforstått.

Politikerne har gitt staten instruks om å slå hardt ned på ting som ikke til punkt og prikke er i tråd med «håndboka». Nå ber de om forståelse for egne feilgrep. Nordmenn er nokså rause, men likevel ...

Dette skader jo vår samfunnsmodell (demokratiet)? Vi har jo ment at vi hadde en etisk høy standard (målt i forhold til folketallet?). Den offentligheten som kommer i kjølvannet av slike saker er en sterk belastning.

Utsatte må tenke igjennom dette. Og forstå at pressen ikke leker butikk.

Tor Ødegården, Øyer