Høyre vil innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 40 år. Dette er bare starten. I neste storingsperiode mener de tukten bør utvides til å gjelde alle sosialhjelpsmottakere. Målet er få flere i arbeid.

Erna Solberg har hentet inspirasjon i Danmark, der sosialdemokratene har gått adskillig lenger i å tukte folk til aktivitetet enn hva Solberg-regjeringen gjorde da vi fikk aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Det er pussig hvordan Danmark på ulike områder inspirerer ulike norske partier. Vi har sett det i innvandringspolitikken, og vi så det sist da Sp pekte på hvordan danskene tok et oppgjør med storkommuners sentralisering.

Solberg mener aktivitetsplikt er rett tiltak til rett tid. Hun peker overfor VG på at mange arbeidsgivere nå mangler arbeidskraft, og sier spissformulert at mange av dem som i dag står utenfor arbeidslivet kan få nye muligheter med en «vennlig dytt i ryggen».

Vi er enige i at det er behov for nye virkemidler, for å få folk som har havnet utenfor inn i arbeidslivet. Slik er det blant annet fordi Solberg-regjeringen faktisk ikke fant gode veger ut av dette uføret.

Den allerede innførte aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år tvinger kommunene til å lage en aktivitetsplaner for at stønadsmottagere skal kunne komme seg tilbake i jobb. Spørsmålet er om denne kommunale innsatsen faktisk får de unge ut i arbeid. Da tiltaket ble evaluert i fjor, var det ikke grunnlag for å avgjøre om innføring av aktivitetsplikt var vellykket eller ikke.

Som samfunn har vi ikke råd til at unge faller ut av skolen, og at vegen inn i arbeidslivet for mange deretter blir umulig. Som samfunn har vi ikke råd til at arbeidsføre mennesker som av ulike grunner faller ut av arbeidslivet, ikke finner vegen tilbake. Og som samfunn kan vi ikke akseptere at den vanskelige vegen inn i arbeidslivet faktisk støter ellers friske folk ut i uførhet. Kanskje kan aktivitetsplikt hjelpe en liten andel av disse.