Nettavisen: – De siste 30 årene er leverkreft knyttet til overvektsrelatert leversykdom doblet i Europa. Det er store tall.

Det sier spesialist i fordøyelsessykdommer Mette Vesterhus ved Haraldsplass Diakonale sykehus og forsker ved UiB til Nettavisen.

I Norge i dag er de fleste overvektige, ifølge tall fra Hunt-undersøkelsen. Vi vet at en høy kroppsmasseindeks og et høyt midjemål, sammen med en inaktiv livsstil og et usunt kosthold, øker risikoen for flere sykdommer, som diabetes type 2 og hjertesykdom.

Det som for mange kanskje er mindre kjent er at mer enn én av fire nordmenn i dag har fettleversykdom. De neste årene antas andelen med alvorlig sykdom i leveren å øke kraftig.

– Det er i hovedsak relatert til overvektsepidemien. Kroppsmasseindeksen har økt enormt siden 70-tallet og til i dag, og blant de med BMI over 30 så er det mellom 75 og 92 prosent som har fettlever.

Og mens dødeligheten av hjertesykdom går ned, så øker den for leversykdom. Kreft i leveren er ikke en veldig vanlig kreftform i Norge i dag, med 377 nye tilfeller i 2020, men leverkreft er samtidig kreftsykdommen med tredje høyeste dødelighet på verdensbasis. Fra 2016 mot 2030 forventer ekspertene at sykdomsbyrden for alvorlig leversykdom, som skrumplever og kreft, kan så mye som doble seg.

Viktigste grunnen til transplantasjon

«Leveren har et imageproblem», skrev Vesterhus sammen med kollega Tom Hemming Karlsen ved Oslo universitetssykehus i Aftenposten i fjor. De to slo alarm om det lave fokuset på sykdom i leveren og at stigmaet rundt leversykdom gjør at mange oppsøker legehjelp for sent.

– I USA har fettleversykdom knyttet til overvekt og diabetes vært den viktigste grunnen til levertransplantasjon i flere år. Og vi ser at det øker på også i Norge. Det har tatt mer tid her, men vi ser for oss at dette vil bli et større problem i Norge, påpeker Vesterhus.

Fettleversykdom er en tilstand der du har en økt fettansamling i leveren. Tilstanden kan hos noen utvikle seg til alvorlig skrumplever, og tidligere var sykdommen i stor grad forbundet med alkoholmisbruk.

I dag har imidlertid en stor andel av befolkningen utviklet såkalt ikke-alkoholisk fettleversykdom. HUN-undersøkelsen har funnet at hele én av tre voksne i Norge har fettlever, mens andre undersøkelser har funnet en litt lavere forekomst.

– Vi vet at i hvert fall en fjerdedel av den voksne befolkningen har fettlever, og i hovedsak så skyldes det enten alkohol eller, og i økende grad, overvektsepidemien og økning av diabetes type 2. Det er veldig vanlig, påpeker Vesterhus.

– Den glemte tremenningen

Fettlever er ikke farlig i seg selv, men det er sett sammenheng med annen sykdom som diabetes type 2, hjertesykdom og hjerneslag. For eksempel har pasienter med både fettlever og diabetes type 2 ytterligere økt risiko for hjertesykdom, og fettlever er i seg selv et signal om at det er risiko for annen sykdom.

Dessuten kan fettlever utvikle seg til alvorlig leversykdom, som kreft i leveren eller skrumplever som i verste fall kan utvikle seg videre til leversvikt. Dette gjelder et mindretall av de som får fettlever, men blant personer med diabetes type 2 og fettlever, kan én av åtte få alvorlig leversykdom, ifølge Vesterhus.

Blant de som ikke har diabetes type 2 er andelen mye mindre.

– Problemet er at noen får betennelse i fettleveren, og betennelse som ulmer over tid kan gi arrforandringer i leveren. Arrforandringene kan balle på seg og hos noen bli skrumplever.

Hun mener fettlever er et undervurdert folkehelseproblem som må vies mer oppmerksomhet.

– Absolutt. Det er på en måte den glemte tremenningen i metabolsk syndrom. Det er lite oppstuss rundt det.

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er ikke en sykdom i seg selv, men en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Det kan for eksempel være overvekt og økt mageomkrets, høyt blodtrykk, høye insulinverdier og ugunstige kolesterolverdier, samt fettleversykdom.

Kilde: Snl.no

Få symptomer

Det er det i hovedsak to grunner til, mener hun, og den ene handler om at svært mange rett og slett ikke vet at de har tilstanden. Den er vanskelig å oppdage.

– Leveren er ganske dårlig til å gi beskjed om at den er syk, så du merker gjerne ikke noe særlig til det.

Symptomer på fettlever uten noe betennelse er altså sjeldent, men du kan:

  • bli litt slapp,
  • få sykdomsfølelse,
  • kjenne at du blir øm i området der leveren sitter, altså oppe ved høyre ribben.

Videre kan stigma rundt leversykdom føre til at man snakker lite om det.

– Det er ingen pasientgruppe for ikke-alkoholisk leversykdom. Navnet klinger ganske dårlig, og det er heller pasientgrupper for diabetes og hjertesykdom vi hører om, poengterer Vesterhus.

Samtidig har fokuset på sykdommen økt de senere årene, og forskningen har vist at fettlever har en større betydning enn tidligere trodd.

– Tidligere har vi tenkt at det ikke er så farlig siden mange lever helt normale liv ned fettlever. Men det er en undergruppe som utvikler alvorlig leversykdom, og nå som det har blitt så veldig mange med fettlever, så blir den undergruppen stor – selv om andelen er liten, poengterer hun.

God kondis bra for leveren

I dag jobbes det med å få på plass medisinsk behandling mot fettleversykdom. I mellomtiden vet man at livsstilsendringer er viktig. Et vekttap på ti prosent vil redusere fettansamlingen i leveren tilstrekkelig til å redusere risikoen for alvorlig sykdom.

– Samtidig vet vi at trening hjelper selv om du ikke oppnår dette vekttapet. Trening gjør at profilen på fettstoffene i leveren og blodet endrer seg i positiv retning, sier Vesterhus.

Faktisk er det sett i en norsk studie at det å ha god kondisjon har stor betydning for leveren vår.

– Det vi fant i vår studie var at personer med lav kondisjon – altså VO2 maks – har en betydelig høyere sannsynlighet for å ha fettleversykdom.

Det forteller Ilaria Croci. Hun er postdoktor ved avdeling for sport, bevegelse og helse ved Universitetet i Basel i Sveits, og er tilknyttet CERG ved NTNU.

I 2019 publiserte hun og NTNU-kolleger en studie der de med data fra HUNT-undersøkelsen, og over 15.700 nordmenn, fant en forekomst av ikke-alkoholisk fettleversykdom i den voksne befolkningen på 36 prosent.

Forekomsten av fettleversykdom var høyest hos de som sitter mye stille, og hos de med lavt maksimalt oksygenopptak.

– Forekomsten økte med hver time stillesitting, men hvis du har høy kondisjon så veier det opp for den negative effekten av å sitte mye stille, forteller Croci videre.

De med god kondisjon hadde også lavere risiko for å ha ikke-alkoholisk fettleversykdom uavhengig av om de møtte myndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet, og uavhengig av BMI. Altså vil det å øke kondisjonen ha god effekt uansett om en går ned i vekt eller ikke.

– Fett som lagres rundt vitale organer er det som er mest farlig for helsen, påpeker Croci.

– Når fett lagres i leveren, så har det negativ effekt på aktiviteten i dette organet. Bare noen få gram ekstra fett i leveren er mye verre for helsen enn flere kilo ekstra i fettvevet der fettet skal lagres. Derfor er det fint å fokusere på kondisjon, og ikke bare på kroppsvekt.

Høyere dødelighet

Dessuten fant forskerne en stor effekt på dødelighet hos de med fettleversykdom, avhengig av om de hadde god kondisjon eller ikke. Croci poengterer at det er flere med fettleversykdom som dør av hjertesykdom enn av alvorlig leversykdom.

– Vi fant at over en oppfølging på ni år, så hadde personer med ikke alkoholisk fettleversyksom og lav kondisjon, en 52 prosent økt risiko for død, forklarer forskeren.

Ifølge denne studien er det med andre ord særlig bra å trene opp kondisjonen i form av trening med høyere intensitet. For eksempel anbefaler forskere ved CERG – Cardiac Exercise Research Group – der Croci jobbet under arbeidet med studien, gjerne 4x4-intervaller som effektiv trening med høy puls.

Samtidig peker Croci på en nyere metaanalyse som finner at moderat og høyintensiv trening er like effektivt hva gjelder å redusere fett i leveren, og forskningen samlet viser at begge deler er effektivt, uavhengig av vektnedgang.

– Når en anbefaler trening for personer med fettlever, er det derfor veldig viktig å ta stilling til vedkommendes behov og ønsker, påpeker hun.

– Nøkkelen er å finne en måte å trene og være aktiv på, som passer i folks liv og som er bærekraftig i lengden, fortsetter hun og poengterer at det er viktig å, i samarbeid med pasientene, utvikle treningsopplegg som støtter en langsiktig endring.

– Nøkkelbudskapet til inaktive er å bli mer aktive, og å fokusere på kondisjon. Det har fordeler både på leveren og på helsen generelt, uavhengig av endringer i kroppsvekt.

Bør sjekkes

Vesterhus jobber selv med innføring av en test som bedre skal kunne gi svar på om du har fettlever med eller uten arrforandringer.

– Både fett i leveren og arrforandringer i leveren kan utvikle seg i det stille. Derfor er vi opptatt av at man aktivt må undersøke risikogruppene; de med type 2 diabetes, høyt alkoholforbruk og de med fedme.

Vesterhus oppfordrer personer i risikogruppene til å sjekke hos lege om man har fettleversykdom.

– Så er det viktig å huske at det ikke er grunn til panikk om man har det, poengterer hun.

– Det er ikke farlig i seg selv, men det er et varselsignal om at man bør gjøre livsstilsendringer både for å forhindre at man får diabetes type 2 og hjertesykdom og så videre, og for å hindre at man kommer i gruppen som utvikler alvorlig leversykdom.