GD skriver på lederplass 19. februar at antallet saker som handler om bruk, besittelse og omsetning av narkotika har økt kraftig i Nord-Gudbrandsdalen det siste året, og at flere av sakene gjelder unge. Videre i artikkelen drøftes dilemmaene vi står overfor i tilknytning til rusreformen, som nå behandles i Stortinget. En utbredt bekymring er nettopp at reformen skal sende feil signaler til unge og føre til økt rusbruk. Tyrili har drevet behandling av unge og voksne med rusavhengighet i og utenfor Lillehammer i mer enn 40 år. Vi har forståelse for bekymringen, men vil invitere til refleksjon over hvilke alternativer vi står overfor.

Foreldre tenker gjerne at de må unngå at barna deres eksperimenterer med rus, og for de fleste går det bra. Men hva med de som eksperimenterer, eller som må ha noe å døyve smerten med; bør de risikerer straff, for å skremme dem vekk fra den uønskede atferden?

Da Tyrili startet opp i Mesnali på begynnelsen av 1980-tallet, tok vi imot ungdommer som var tvangsplassert av barnevernet. Det var kontroversielt, men vi argumenterte med at rusen utgjorde den egentlige tvangen, som vi skulle fri dem fra. Ved å gi ungdommene kunnskap og konfrontere dem med livene de levde, ville vi sette dem i stand til å ta et oppgjør med rusen og identiteten som misbruker, som vi sa da. Den politiske målsettingen var på dette tidspunktet et narkotikafritt samfunn.

Tyrili har for lengst sluttet med tvang, og politikerne har forlatt nullvisjonen, til fordel for en mer realistisk tilnærming til et samfunnsproblem som angår oss alle: verken småbyer som Lillehammer eller tettsteder i Gudbrandsdalen kan lukke øynene for et problem som i dag bare er en bytur eller noen museklikk unna. I 2004 kom den første rusreformen, som ga rusavhengige pasientrettigheter og likestilte dem med andre behandlingstrengende. Rusreformen som forhåpentligvis vedtas av Stortinget snart, er en naturlig fortsettelse som vil plassere problematisk rusbruk der det hører hjemme: som et helseproblem man skal få behandling for. Vi er enige med GD i at rusbehandling i Norge samtidig bør styrkes, og støtter stemmene på fagfeltet som tar til orde for reformer også innen behandling og forebygging.

Rusmidler blir ikke legalisert med rusreformen. Å bli innkalt til en samtale om rusbruken din, med foreldre til stede om du er mindreårig, er ikke en reaksjon de fleste unge mennesker tar lett på. Å risikere å bli visitert og fratatt rusmidlene du har kjøpt, er heller ikke særlig attraktivt. Viktigst er synet på rusavhengighet som kommer med reformen: hvis rusbruken din kommer ut av kontroll, betyr det ikke at du er kriminell og et dårlig menneske. Det betyr at du har et helseproblem, og skal få tilbud om behandling. Blir problemet stort nok, kan du bli pasient, i Tyrili eller et annet sted. Vi håper kommunene kjenner sin besøkelsestid, og bruker de pålagte samtalene til å bygge gode allianser med sårbar ungdom.

Det viktigste signalet vi sender til unge, hvis rusreformen blir vedtatt, er at vi ikke skal stigmatisere og brennmerke deg, og sende deg videre i ditt utenforskap, om du har brukt et illegalt rusmiddel. Du har verdi i deg selv og skal møtes med respekt, der du er. Ikke straffes, men få tilbud om hjelp, hvis du har behov for det. Vår mangeårige erfaring er at straff ikke hjelper de fleste med rusproblemer, men gjør vondt verre.

Anders Dalsaune Jansen, leder i Tyrili, Oslo