På 20 år har konkurransen i melkemarkedet endret seg dramatisk. Nå må politikerne forstå at melkebønder er bærebjelken i distriktslandbruket. Uten meierier i distriktene vil det ikke være mulig for bøndene å drive med melk. Skal vi ha meierier i distriktene kan ikke subsidieringen av melk produsert i de mest folkerike områdene i landet fortsette.

Som tillitsvalgt i Tine, er jeg nå bekymret for hvilke dyptgående og uopprettelige konsekvenser denne politikken vil få. Jeg har jobbet i Tine siden 2019, og jeg ser hver dag hva den statlige forskjellsbehandlingen av Tine og konkurrentene, betyr for norsk landbruk.

Det er liten tvil om at verden har utviklet seg og mye har skjedd på 20 år. I løpet av disse årene har konkurrentene til Tine tatt betydelige markedsandeler, og importkonkurransen har samtidig forsterket seg kraftig. At dagens konkurransepolitiske virkemidler opprettholdes, undergraver nettopp de målene en aktiv landbrukspolitikk skal realisere.

Tines virksomhet består av over 30 anlegg spredd rundt i hele landet. De fleste av dem er hjørnesteinsbedrifter.

Dersom vi ikke har meieri i fylker som Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Innlandet, Troms og Finnmark, vil det bli umulig å opprettholde levedyktige melkebruk. Det vil ikke være bærekraftig å frakte melka gjennom halve Norge. Uten meieriene, forvitrer det levende landbruket over hele landet. Hva er da igjen av den modellen som alle politikerne slutter opp om i partiprogrammene sine?

Når Tine nå blir nødt til å foreta en full gjennomgang av hele anleggsstrukturen, så rammer det industriarbeidsplasser, leverandører og verdiskapning i distriktet spesielt hardt. Tine har allerede besluttet å legge ned 30 industriarbeidsplasser i Ålesund. Ytterligere nedbemanning er varslet.

Bare her i Innlandet, betyr Tines virksomhet rundt 600 industriarbeidsplasser fordelt på 6 anlegg. Dette er distriktsarbeidsplasser som tidligere statsminister Erna Solberg, ikke tok seg tid til å nevne da hun besøkte Synnøve Finden sitt anlegg tidligere i høst, da hun ellers uttrykte bekymring for konsekvensene av å fjerne særtilskuddene til konkurrentene våre. Nevnt ble heller ikke at ringvirkningene fra Tines drift, skaper over 25 000 arbeidsplasser i alle deler av landet. Samlet sett betyr ringvirkningene verdiskapning på nærmere 23 milliarder.

Dagens konkurransepolitikk fungerer ikke. Den skal kompensere for et monopol som ikke finnes. Jeg frykter for hva fremtiden vil bety for et levende landbruk i distriktet, om ikke regjeringen faser ut de konkurransepolitiske virkemidlene, som i dag er med på å undergrave våre arbeidsplasser.

Tomas Haug, hvedtillitsvalgt, Tine Frya