Gå til sidens hovedinnhold

Utrygge jobber bak skranken

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.


Mandag ble en Nav-ansatt drept på arbeidsplassen sin i Bergen En kollega ble lettere skadd. En mann i 30-årene er pågrepet og siktet for drap og grov kroppsskade etter voldsangrepet.

18. oktober 2013: En far angriper to ansatte ved barnevernskontoret på Otta, etter å ha fått beskjed om å ha mistet omsorgen for et barn. Begge de ansatte ble utsatt for grov vold.

Enkelte yrkesgrupper kan være særlig utsatt for trusler og vold. Vi ser stadig flere eksempler på hvordan dører låses og tilgjengeligheten begrenses, med sikkerheten til ansatte som eneste begrunnelse.

– På mange Nav-kontorer lever ansatte med dette i det daglige, og er redd ting kan skje. Nå har vi også en bekreftelse på at det skjer, sier FO-leder Mimmi Kvisvik. FO organiserer mange Nav-ansatte. Utryggheten Kvisvik beskriver, er åpenbart en sterk belastning.

Det er en tid for alt. I Bergen handler det de første dagene om å ivareta kolleger og pårørende. Over alt ellers, handler det om å tenke sikkerhet. Men også tilgjengelighet. Flere låste dørene er en trist utvikling. Særlig trist er det dersom mulighetene til direkte kontakt mellom brukere og hjelpeapparat begrenses. Samtidig kan vi ikke gå på akkord med sikkerheten, og med det åpenbare arbeidsmiljøproblem det er når ansatte risikerer å bli utsatt for både trusler og vold.

Det finnes ikke enkle løsninger. Det er mulig å gjøre skottene mellom brukere og saksbehandlere som trenger hjelpenda tettere. Timeavtaler kan følges opp med sikkerhetskontroller omtrent som i flytrafikken, og møter kan bemannes opp med sikkerhetspersonell i tillegg til saksbehandlere. Voldsrisikoen, som egentlig handler om et fåtall av brukerne, øker avstanden mellom velferdsapparatet og alle de andre som trenger hjelp. Slik får volden ofte også blant Nav sine brukere.