Det har skjedd en fryktelig handling i Oslo. Det kan ingen være uenig i. Det må på det sterkeste fordømmes, og ofrene må støttes på alle måter. Men det bør ikke åpne opp for uønsket utnyttelse av situasjonen, slik mange kan prøve å gjøre.

I en slik stund er det utrolig vanskelig å være rasjonell. Tankene blir ofte blokkert, og man kan si og ønske mye rart. Det er i slike tider at man ikke klarer å se konsekvensene av det man sier, skriver og foretar. Fordi de ordene og handlingene ikke har hatt tid til å modnes. Dette har jeg selv opplevd.

Et eksempel er PST sine uttalelser om at ekstreme islamister utgjøre den største terror faren i Norge. Og at sikkerhetspolitiet mener angrepet i Oslo var terror, utført av en ekstrem islamist. Det hele før man har kunnet avhøre den siktede i det hele tatt.

Jeg har ikke belegg for si at PST eller sikkerhetspoliti ikke vet de snakker om, men har jeg belegg for å si at slike uttalelser kan skape unødvendig hat mot en gruppe. Ingen har skrevet på panna si at han er ekstrem muslim. Hvordan i alle dager klarer vi skille mellom ekstrem og ikke-ekstrem muslim? Er det mulig? Slike uttalelser før noe er avklart er med på å forsterke hatet og spre rasisme mot en bestem gruppe, i dette tilfellet muslimer.

Minuttet etter terroren i 22.juli i 2011, ringte en gammel venn fra Bergen meg. Han hadde ikke ringt siden 1988, men tok plutselig kontakt med meg og ville vite om jeg visste hvem som sto bak.

«Jeg håper bare det ikke er noen med utenlandsk bakgrunn!», svarte jeg. Hva kunne jeg si ellers? Jeg var også livredd for at det kunne være noen fra «min gruppe», mørkhudede personer.

Jeg er født i et muslimsk land av muslimske foreldre. Jeg er blitt fordrevet av muslimer. De samme muslimene har hengt lillebroren min, fengslet og drept storebror. De samme muslimer har hentet far og mor natt etter natt og slått dem for å finne ut hvor jeg var. Og de samme muslimene har gjort at far fikk slag og døde etter å ha vært rullestolbruker i to år. Og mor krøp et par år før hun også måtte gi tapt.

Jeg er sosialist. Ikke fordi jeg hater muslimer, men fordi jeg synes islamsk ideologi er for gammeldags, akkurat på samme måten som jeg tror alle andre religioner er. Den tilfredsstiller ikke mine politiske og ideologiske behov.

Hvis noen har lidd under islamsk styre, så er det oss. Men vi vet også at det er mennesker og individer som står bak grusomhetene vi har opplevd, og ikke islam som religion.

Det kloke fra PST og politiet ville vært at de venter med alle typer kommentarer til etter at de har avhørt siktede. Det hjelper ikke noen at en gruppe blir kalt den ene og det andre.

I et psykologisk perspektiv; hvis du sier til en person at «han er dum» mange nok ganger, vil han tilslutt tro at han er dum.

Annaguli Yildam, Lillehammer