Uverdig helse- og omsorgstilbud på Lillehammer

UVERDIG: Lillehammer Helsehus - det er uverdig og forstemmende, skriver Eli Valdvik, med henvisning til det hun skriver om at det bare var en sjukepleier på vakt , med ansvar for over 180 pasienter, da hennes far lå for døden.

UVERDIG: Lillehammer Helsehus - det er uverdig og forstemmende, skriver Eli Valdvik, med henvisning til det hun skriver om at det bare var en sjukepleier på vakt , med ansvar for over 180 pasienter, da hennes far lå for døden. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
10. oktober står sjukepleier, "Solveig" fram i GD og forteller at hun valgte å slutte i jobben som sjukepleier da hun ikke kunne utøve yrket sitt slik hun er pålagt etter loven. Erfaringer jeg har gjort meg som pårørende til mine foreldre de siste ti årene gjør at jeg har stor forståelse for sjukepleierens avgjørelse om ikke lenger å være del av en sektor som leverer systematisk uverdige tjenester til sine brukere.

Min far bodde i omsorgsbolig i Skårsetlia i flere år. Han var generelt i dårlig form, og hadde blant annet flere hjerteinfarkt og mange sjukehusinnleggelser. Det skjedde ved flere sjukehusinnleggelser at jeg og min bror, som nærmeste pårørende, ikke fikk beskjed om at han var innlagt på sjukehuset. Siste gang han ble sjuk mens han bodde i Skårsetlia, ble jeg oppringt av ansatte fra hjemmetjenesten tilhørende Skårsetlia bo- og servicesenter med spørsmål om jeg kunne komme ned til Lillehammer fordi han var så sjuk.

Jeg forklarte den gangen at jeg bodde 150 km unna og følgelig ikke kunne komme på kort tid. Jeg tok imidlertid på meg å ringe til min bror, som er bosatt på Lillehammer, men han var på dette tidspunktet to timers kjøretur fra Lillehammer. Jeg ringte så tilbake til hjemmetjenesten og sa at dersom han var så sjuk at han trengte umiddelbar oppfølging måtte de ta kontakt med legevakten. Da fikk jeg følgende spørsmål fra den ansatte i hjemmetjenesten: "Hvor ringer jeg da?"

Les også: Eli ringte på alarmen for å få medisin til sin døende far: Det tok en time før hjelpen kom

Jeg har også blitt oppringt på telefon fra Skårsetlia som har lagt igjen beskjed på telefonsvar om å ringe dem tilbake. Da jeg ringte tilbake, var ingen av de ansatte tilgjengelige og jeg fikk følgelig beskjed om at de skulle ringe tilbake. Kort tid etter ringte min bror, som hadde fått beskjed om at far nå lå på sjukehus. En stund etter dette ble jeg oppringt av en ansatt fra Skårsetlia som ga beskjed om at min far hadde det bare bra, uvitende om at han da var innlagt på sjukehuset.

De siste månedene min far levde, bodde han på Lillehammer helsehus. Her oppfattet jeg at han trivdes og det ble tryggere for ham, da han ikke lenger var i form til å ta vare på seg selv.

I terminalfasen, som varte i ca. fem dager, fikk min far smertepumpe. Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig smertelindrende til å roe han ned, slik at han i tillegg måtte ha ytterligere medisinering. For å redusere smerter og uro, ble vi lovet at far skulle få beroligende inntil hvert 20. minutt.

Les også: Rapport fra et dødsleie

Nest siste natta av min fars liv ringte vi på alarmklokka på helsehuset for å få påfyll av beroligende medisiner til far, som da hadde store smerter og uro. Det tok nesten én time fra jeg ringte på klokka til sjukepleier kom. Vedkommende sjukepleier kunne bare beklage tiden det tok og at vår far ikke lenger kunne få smertelindrende behandling i anbefalte intervaller, men sånn måtte det bli da hun, etter hennes utsagn, var eneste sjukepleier på vakt, med ansvar for over 180(!) pasienter.

Som nevnt tidligere i innlegget har jeg nå ca. ti års erfaring som pårørende til eldre og sjuke på Lillehammer. Mangelen på struktur, rutiner, internkommunikasjon og kommunikasjon til pasienter og pårørende er forstemmende. Jeg har selv jobbet i helsesektoren i 40 år, og det må være lov å la seg sjokkere over det uverdige helse og omsorgstilbudet på Lillehammer.

Det er mange varme og pliktoppfyllende ansatte i Lillehammer kommune, men at en del av de nå heller ikke lenger kan stå inne for kvaliteten i tilbudet, er høyst forståelig.

Eli Valdvik, pårørende til tidl. pasient i Lillehammer kommune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags