Gå til sidens hovedinnhold

«Uvetskapen og vandalismen» i dalen

Artikkelen er over 2 år gammel

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Egil Ulateig skriv i GD 28. januar at Lomoen på Vinstra er «sjølve symbolet på all uvetskapen og vandalisme i dalen vår». Han etterlyser «kunnskapsrike og fornuftige dølar» til å vise oss en annen vei. Angivelig har vi på Vinstra solgt hele Gudbrandsdalen sin sjel til Biltema – som nå er under bygging.

For dølene som levde før oss var fjellet først og fremst en plass for attåtnæring og matauke. At de karrige toppene og myrlandskapet der oppe mest er til for å se på er en idé Egil Ulateig har fått fra borgerskapet i Kristiania og Engelske Lorder.

Vinstra er et produkt av framskritta i dalen. Byen vokste fram rundt jernbanestasjonen og brua over lågen. Landsgymnaset, med elever og ansatte fra hele dalen, ble viktig for utviklinga av en kulturnæring som både lokale og fritidsinnbyggere i dag har glede av. Byen skulle bli et viktig senter for kraftutbygginga, der dagens anleggsbransje også kan spore røttene sine. Tilgang på elektrisk kraft la grunnlag for industriarbeidsplasser. Mange av disse små fabrikkene står nå tomme, men i flere tiår ga de arbeid til folk, og skatteinntekter til å drive samfunnsutvikling. Ikke noe av dette var særlig pent, men det var viktig for utviklinga av dalføret vårt.

I et innlegg i GD 11. august skrev Grete Lilleseter at «Vi dølar lever ikkje i eit måleri av Tidemand og Gude. […] I kampen om å karre til oss nye innbyggjarar så bør vi i staden for å skape urealistiske forventningar bevege oss bort frå denne romantikken, og heller prøve å selje dalen og folket slik den er.» I samme avis sto det for noen dager siden at «150 står i kø for å flytte til Nord-Gudbrandsdal,» men at utfordringa er å finne passende bolig og jobb til disse. På Vinstra har folketallet gått opp hvert år siden 2007, og vi har blitt 200 nye innbyggere. Det er mange flinke folk som ønsker å flytte hjem om muligheten byr seg.

Dette forteller meg at det ikke er mangel på identitet eller hjemlengsel det står på, men næringsutvikling og arbeidsplasser. Da må vi slippe til de næringsaktørene som faktisk ønsker å satse her.

Forretningene som har etablert seg ved E6 på Vinstra har ikke tvunget seg på et blåøyd bygdesamfunn med «rå kapitalistisk kraft». De er et resultat av at flinke folk i politikken, næringslivet og administrasjonen jobber systematisk for å trekke nye investeringer hit. «De fargerike klossene» ved E6 er ikke vår identitet, slik Gudbrandsdal Energi sitt bygg ved brua, eller den nedlagte betongfabrikken i Lomoen heller ikke er det. Derimot er de et bidrag til at folk skal kunne bo spredt i hele dalføret, men ha tilgang på et mest mulig komplett handels- og tjenestetilbud innenfor rimelig reisevei.

Det bekymrer meg ikke at slike som driver med dikt ikke klarer å lage en kortfattet beskrivelse av vår felles identitet. Jeg tror heller det er viktig for folk å få lov til å bo på en plass som føles som hjemme. En by eller bygd der vi har familie, slekt, venner og folk med felles historier. Naturen kommer i tillegg.

Les også: Eg samlar all uvetskapen og vandalismen i eit ord: Lomoen. Dei fargerike klossane tener for meg ein ideologi der berre rå, kapitalistiske krefter styrer. Og dette er, mistenkjer eg, berre byrjinga.

Les også: Homesick Døl på Hub Pub

Les også: Kan et seminar gi svaret på hva Gudbrandsdalen er?