Gå til sidens hovedinnhold

Vaksiner erstatter ikke godt smittevern

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alle vaksinerte må fortsatt følge smitteverntiltak. Koronaviruset blomstrer som aldri før i Sør-Norge. Alle venter på effektive og sikre vaksiner. Men vaksiner medfører engstelse for bivirkninger. En fastlege advarte nylig mot å ta vaksinen (Gudbrandsdølen 21.12.20), mens andre mener vi bør stole på helsemyndighetene.

Erfaringer med Pandemrix -vaksinen mot svineinfluensaen i 2009 var ikke gode. Enda sliter noen med seinskader som narkolepsi og erstatningsproblemer. (Andersen BM. Dagbladet 27. 5.20). Som smittevernlege ved Ullevål, advarte jeg mot bruk av Pandemrix-vaksinen, særlig til barn og gravide på grunn av vaksinens uheldige tilsettingsstoffer av skvalen (fettmiddel) og kvikksølv, at den ikke var godt utprøvd, at pandemien ikke var livstruende (32 døde) og at den var på retur da vaksinen kom til landet (Andersen BM. Dagens medisin 15.10.2009). FHI nærmest påla alle å vaksinere seg. Minst 2,2 millioner ble vaksinert, derav 570 000 barn og 26 000 gravide i 2.-3. trimester (Andersen BM. Håndbok i hygiene og smittevern. Fagbokforlaget 2015, side 226-). Advarsel mot vaksinen, ble kalt «uansvarlig» (Aftenposten 15.10.2009).

I motsetning til svineinfluensa, har Coronaviruset uvanlig høy smittsomhet via luft og kontakt og er dødelig. På grunn av handlingsvegring og manglende smitteverntiltak, er pandemien vanskelig å stoppe. Hasteutviklet vaksiner med bivirkninger kan under slike forhold forsvares som et bidrag til å begrense pandemien.

Særlig ved andre dosen med mRNA-vaksinene (Pfizer-BioNTech og Moderna) – får opptil 85% lokale injeksjonssymptomer og 75% får minst en systemisk bivirkning som hodepine, muskelverk og frysninger (CDC 12.12.20). Et fettstoff; polyetylen glycol – PEG, tilsatt de to vaksinene - knyttes til allergi hos noen få (Science 21.12.20). PEG finnes som tykningsmiddel i sjampo, tannkrem, matprodukter osv. men tidligere ikke brukt i vaksiner. PEG er trukket ut av en del produkter pga. allergi (Science 21.12.20).

AstraZeneca/Oxford- vaksinen og lignede tradisjonelle vaksiner inneholder ikke PEG, men kan ha bivirkninger som Pfizer og Moderna (Blanchard S. Mail, 8.12.20). Vaksiner som ikke er utprøvd på allergikere bør avventes og sikres (Science 21.12.20).

Det antas at vaksinen hindrer symptomatisk covid-19. Det er usikkert om den hindrer symptomløs covid-19 infeksjon, sykehusinnleggelse, død eller reinfeksjon. Den er ikke utprøvd på barn, unge, gravide og allergikere. Vaksineeffektens varighet er ukjent.Ved milde, naturlige covid-19-infeksjoner forsvinner antistoff i løpet av uker (Self WH. MMWR 27.11.20). Kan dette også skje etter vaksinering?

Rask passasje av virus i befolkningen fører til at det endres raskt, og vaksiner kan bli uten effekt. Fra i sommer er en type knyttet til grensefri og karantenefri ferdsel mellom land i Europa (Hodcroft EB. medRxiv 27.11.20). Virusvarianten N501Y, nylig påvist i England, er også knyttet til manglende kontroll. Vaksineeffekt blir grundig undersøkt (WHO 21.12.20). For bredere og mer langvarig virkning utforskes kombinerte vaksiner. Mer enn 200 vaksiner er under arbeid.

Smittespredningen vil fortsette. Vaksinerte personer må derfor følge smitteverntiltak som god avstand, karantene og bruke munnbind alle steder der dette er anbefalt eller pålagt. I sykehjem og sykehus må de samme retningslinjer følges. Grensekontroll må konsekvente gjennomføre obligatorisk testing av alle –og karantene - også av vaksinerte personer. Smitteoppsporing må inkludere vaksinerte personer.

Anbefales vaksinasjon? Vaksineeffekten er nøkkelordet for hva som kan forventes framover. Effekter og bivirkninger blir nøye fulgt opp. Mer enn 2 millioner doser av Pfizer og Moderna har ikke ført til sikker varig skade eller død til nå. Eldre personer tåler stort sett vaksinene. Barn, ungdom og gravide skal ikke vaksineres nå, og allergikere bør også avvente vaksinasjon (Science 21.12.20). På grunn av pandemiens utvikling vil nok vaksiner være en redning på sikt.

Bjørg Marit Andersen, Lom, professor dr med