Lillehammer Vannverk i Korgen leverer et av Norges beste drikkevann. Vannkilden er fem borebrønner på rekke og rad i Korgen, hvor det pumpes opp rent grunnvann. Råvannet blir deretter UV-behandlet (altså dobbel hygienisk barriere) og luftet (sprutes opp i lufta) for at drikkevannet skal være hygienisk trygt og i tillegg lukte og smake godt (altså ingenting).

I om lag 30 % av (råvanns-) prøvene, finner man noe forhøyede manganverdier. Mangan er ikke helseskadelig på noen måte. Mangan litt over tiltaksgrense vil kunne medføre noen tekniske ulemper, blant annet påleiringer på ledningsnettet.

Av de fem brønnene, er brønn nr. fem «hovedsynderen», med mer mangan enn de andre fire. Denne brønnen ble visstnok boret til OL i 1994, og ligger på enden av brønnrekka.

Ett av kommunens tiltak for å få ned manganverdiene, har vært hyppig rengjøring av ledningsnettet, i form av spyling eller pluggkjøring, hvor manganholdig vaskevann sendes i avløpet. Mangan som er påleira i ledninger, havner da ikke hos abonnentene. Et annet tiltak er å bruke brønn fem minst mulig. Når vannforbruket er lavt, vil alltid brønn fem stenges av først.

Mattilsynet har ikke pålagt kommunen å bygge renseanlegg for mangan. Det er teknisk sjef sitt initiativ.

En løsning som trolig kunne løse manganproblemet, er å bore ny brønn i andre enden av brønnrekka hvor manganinnholdet er lavest, til erstatning for brønn fem. Ifølge borefirma i Gudbrandsdalen vil en ny brønn tilpasset grunn og dimensjonering i Korgen, koste ca. 180 000 kroner. (Det er 1/3 av det kosta å male Vingnesbrua). Kommunen har 28,6 millioner på vannfond og kunne brukt 0,18 millioner av dette.

Likevel framgår det at teknisk sjef helt siden problematikken ble løfta opp ca. 2011 hadde bestemt seg for at dette skulle løses med manganfiltrering, og at enklere alternativer aldri ble vurdert. Først var det ment å plassere filtreringsanlegg inne i eksisterende renseanlegg, men uten begrunnelse er man undervegs kommet til at man vil bygge helt nytt.

Kostnader til vann, avløp og renovasjon (VAR) er selvfinansierende. Det betyr ikke at de finansierer seg selv, men at innbyggerne tar hele regninga. Verken teknisk sjef eller politikerne «behøver» å tenke på kostnader. Denne saken bærer sterkt preg av det.

Drikkevannet i Lillehammer er kjempebra, men vi mangler reservevannforsyning. Det er ikke holdbart. Den mest aktuelle løsningen er dypvannsinntak fra Mjøsa, som kan gå til UV-rensing i Korgen. Med en slik reservevannløsning kan man se for seg enda en enkel måte å redusere mangannivåene på; nemlig å bruke Mjøsvann og «tynne ut» grunnvannet med. Kommunen må uansett straks prioritere å sikre reservevann.

Rådmannen foreslår å bruke 253 millioner, altså en kvart milliard, kun for å løse manganproblemet. Med sannsynlige låneomkostninger, vil regninga til abonnentene kunne komme opp i 394 mill.! Altså bruke om lag 400 millioner på å rive dagens fantastisk gode renseanlegg og erstatte det med et splitter nytt. De vil altså rive det som fungerer, nemlig renseanlegget, og beholde det som ikke fungerer, nemlig brønn nr. 5. Uten først å sjekke om et borehull til kr 0,18 millioner kunne ha gjort samme nytten!

Det blir spennende å se hva Ap, SV og V gjør- ber de rådmannen om å vurdere saken på nytt, eller ryker de på enda en lånesmell?