-Vi fører krig mot naturen, sa FNs generalsekretær António Guterres da han åpnet FNs naturkonferanse i Canada nå i desember. -Nedbyggingen av naturen, sa han, er en like stor trussel som klimakrisa. Og grunnen er, ifølge António Guterres: -Vår bunnløse appetitt for ukontrollert og ulik økonomisk vekst.

7. oktober i år sto det en artikkel i GD. Den handlet om villreinen. Forfatterne, det var tre av dem, alle med villrein som sitt faglige spesialfelt, skrev blant annet: -De siste individene av den europeiske villreinen finnes i Norge. Vi har derfor et helt spesielt ansvar, både nasjonalt og internasjonalt, for å ta vare på villreinen.

Skal vi tro forfatterne, og det er det nok på høy tid at vi gjør, lyser det nå et rødt lys for villreinstammen som står på lista over globalt truede arter.

- Den største trusselen er nedbygginger av leveområdet, skriver artikkelforfatterne.

Nei, hytteutbyggingen er trolig ikke den største årsaken til villreinens forverrede situasjon. Det er et komplisert og sammensatt bilde. Men hytteutbyggingen som vi de siste ti-årene har opplevd og fortsatt opplever den, står for meg og jeg vil tro flere med meg, som det sterkeste og mest iøynefallende symbol på den nedbygging og den nærmest totale mangel på respekt for de naturområdene vi fortsatt har igjen her i landet.

Det kan virke som om enkelte mener de eier fjellet og de nærliggende naturområder. Som om de tilhører Vår Herres utvalgte generasjon. Det å bygge fritidspalass på et nærmest ubegrenset antall kvadratmeter med alt hva de nyrike må ha for å «finne-tilbake-til-seg-selv» etter enda en utmattende, krevende fire-dagers uke, synes å være en menneskerett. Her er ingen motforestillinger, ingen tanke for hvilke følger dette kan få, for annet enn et begrenset antall personers bankkonto.

Enhver ny plan blir presentert som en gave til menneskeheten, som oftest over to-tre sider i det som fortsatt måtte være igjen av den lokale papiravis, med et rungende fravær av kritisk journalistikk. Og ytres det et snev av motstand, gis det klar tilbakemelding om hva dette innebærer av utvikling, av arbeidsplasser og skatteinntekter. Og hvilken prøvelse de gjennomlever, hvilken uforstand og misunnelse de møter, de som er villige til å ta risiko og stå for en verdiskapning som er til det beste for fellesskapet.

Nei, de eier ikke fjellet eller områder som ligger opp til fjellet. Verken kommuner eller enkeltpersoner eier fjellet eller våre naturområder. Vi eier fjellet. Vi som bor og lever i dette landet, eier fjellet. Og de som kommer etter oss, eier fjellet. Som vi alle eier havområdene utenfor norskekysten, eier vi som folk, som fellesskap, vår natur. Derfor har vi også et ansvar for å si ifra når vi mener den er truet, når de som lever i den og er avhengig av den, er truet.

Og hytteutbyggingen i det omfang som vi nå ser, truer naturen og det livet som er avhengig av naturen. Ikke bare for hva dette direkte og konkret innebærer av nedbygging, men like mye for ikke å si mer, for hva det uttrykker av holdninger, av manglende ydmykhet og forståelse for det faktum at vi alle er en del av noe større som nå mer enn noen gang, setter begrensinger for vår adferd.

Gunnar Tore Larsen, Lillehammer