Usikkerheten er tilbakelagt. Tyrkia vil gi sin støtte til Finland og Sveriges søknad om å tre inn i Nato, og våre nærmeste naboer er med det på full fart inn i forsvarsalliansen.

Det som skjer er historisk. Det er bare noen uker siden Sverige og Finland sølte medlemskap. På vegen inn har de møtt varme velkomsthilsener fra alle, bortsett fra Tyrkia.

Fra et norsk perspektiv er det bare å slutte seg til den varme velkomsten. Det er Sverige og Finland som har stått i de vanskelige valgene. For vår del betyr dette en avklaring av de store sikkerhetspolitiske rammene i regionen vår. I en urolig tid, trenger vi stabilitet og forutsigbarhet. Et utvidet Nato gir nettopp stabilitet og forutsigbarhet, så får vi se hva dette etter hvert betyr for europeisk forsvarssamarbeid, og for EUs rolle.

Reaksjonene fra Russland er som ventet. Vår store og mektige nabo omtaler en Nato-utvidelse i negative ordelag. Utvidelsen av Nato er en direkte og umiddelbar konsekvens av Russlands aggresjon i Ukraina. Det overrasker neppe noen at det i Moskva snakkes om at det som skjer i Nato er en «aggressiv oppdemming av Russland». Nato blir ikke en mer aggressiv alliansen med Sverige og Finlands inntreden. President Vladimir Putins enorme propagandamaskineri har fått nok en håpløs oppgave å håndtere.

Så gjenstår det å se hva Sverige egentlig har akseptert for å få Tyrkias velsignelse. I svensk debatt snakker noen om at kurderne er ofret, og blant kurdere er frykten for utlevering til Tyrkia særdeles sterk. Statsminister Magdalena Andersson (S) ber folk ta det rolig. Hun får en tung oppgave med å overbevise kritikere om at hun ikke har ofret andres trygghet for å styrke sin egen.