Ikke før var nyhetsklippet med en finansminister som avslår å komme med avgiftskutt som senker drivstoffprisene slutt, før Statistisk sentralbyrå meldte om en prisvekst vi ikke har opplevd maken til siden slutten av 1980-tallet. Og i forlengelsen av dette; det kvarte prosentpoenget med renteøkning vi har vært forberedt på at skulle komme i løpet av juni, kan bli et halvt prosentpoeng. SSB venter flere raske renteøkninger fra Norges Bank for å dempe inflasjonen og oppheting av økonomien. For de fleste av oss vil det bety at boutgiftene øker, ved at en vanlig boliglånsrente stiger fra rundt 2 prosent i 2021 til rundt 4 prosent i 2025.

Drivstoffprisene og renteutviklingen illustrer hvilken skvis regjeringen nå sitter i. Dersom Norges Bank gjør som SSB venter, er det en beskjed om at politikerne ikke har klart å holde nok igjen på pengebruken. Da er ikke svaret å putte enda mer penger inn i økonomien, enten i form av avgiftskutt eller generelle støtteordninger.

Det er krisestemning i hjem der levekostnadene i løpet av det siste året har økt mer enn hva inntektene gjør det mulig å håndtere, og det er krisestemning blant svært mange av regjeringspartienes velgere. På meningsmålingene har Sp blitt et forholdsvis lite parti. Ap dupper under 20 prosents oppslutning, og avstanden opp til landets største parti Høyre, har vel aldri vært større. Bortsett fra iherdige forsøk på å holde temperaturen i norsk økonomi under kontroll, har verken Vedum eller Støre de svarene som får folk til å sove litt bedre om natta.

Slike svar er det heller ingen andre som har, men det er både naturlig og riktig at velgerne stiller regjeringen til ansvar. Partiene må tåle å kjenne at den børa de bærer er tung. Er det slik at den mangler verktøy, må den lage seg verktøy. Nye tiltak må være treffsikre og rettet mot folk og virksomheter som rammes hardest av både priskrise og renteøkning, mens det store flertall av oss må tåle at privatøkonomien blir litt mindre romslig en overgangsperiode.