Verdens våtmarksdag markeres og feires over hele verden den 2. februar. Dagen markerer inngåelsen av internasjonalt samarbeid om bevaring og fornuftig bruk av våtmark. Dette fant sted i den iranske byen Ramsar på denne dagen i 1971. Det hastet den gang om å reise en global oppvåkning om å stanse tapet av våtmark. Det haster enda mer i dag.

I Norge kalles den våtmarks-konvensjonen eller bare Ramsar-konvensjonen. Norge var blant de første landene som signerte. Med årene har 172 land sluttet seg til. Opprinnelig hadde den hovedfokus på trekkfugler med leveområder i våtmark. Med årene har konvensjonen fått et bredt fokus på biologisk mangfold i våtmark, alle typer våtmark med dynamikk og funksjoner. Konvensjonen har også et stort fokus på fornuftig og bærekraftig bruk av våtmark i forvaltning og arealplanlegging. Gjennom konvensjonen utnevnes Ramsar-områder, med internasjonale verneverdier. Hvert land forplikter seg til en forvaltning av disse som ivaretar økologiske funksjoner. Ramsar-områdene består i dag av 2500 våtmarksområder og dekker 2,5 millioner km² på jorda. Åkersvika i Hamar kommune ble Norges første Ramsar-område.

Våtmarkene er levested for et ekstremt rikt mangfold av organismer. Våtmarkenes betydning for mennesker og samfunn er også livsviktige. Flere enn en milliard mennesker på jorda har deres livsgrunnlag direkte fra våtmarker. Våtmarker har også en stor bredde av svært verdifulle økosystemtjenester for mennesker og deres samfunn. Lokalt er det ofte liten bevissthet om hvor viktige våtmarker faktisk er. Det er også slik at våtmarker forsvinner alarmerende raskt, selv etter 50 år med internasjonalt samarbeid for bevaring. Våtmark er i dag mest truet av all natur. Årsaker er oftest et stort press fra ulike former for utbygging, befolkningsvekst og økende behov for naturressurser. I løpet av de siste 300 år regnes om lag 85 % av verdens våtmarker for å ha forsvunnet. Etter 1971 er denne utviklingen dessverre ikke endret. Også etter tusenårsskiftet har det årlige tapet av våtmarker økt på jorda.

Verdens våtmarksdag har et årlig tema bestemt av Ramsar-sekretariatet i Sveits. «It’s time for wetland restoration» er årets tema. Nå er tiden inne for å restaurere våtmark. FN har også kalt 2021–2030 for «The decade of ecosystem restoration». Restaurering av skadet natur er i gang over hele verden. Også i Norge. Tilstanden til våtmark i Norge kan leses i Regjeringens «Naturstrategi for våtmark» fra 2021; «Store deler er ødelagt eller er i dårlig tilstand pga. drenering, elveutretting-kanalisering, oppdemming, torvhøsting, oppdyrking og nedbygging». Men restaurering er fullt mulig. Gevinstene er store både for natur, mennesker og samfunn. For eksempel ble det i Norge mellom 1946–2002 gravd og sprengt grøfter i myr som tilsvarer nesten tre ganger rundt ekvator. I dag vet vi at myr lagrer karbon mer effektivt enn noe annet. Norge med store grøftede myrarealer har et stort restaureringsarbeid foran seg. I Sør-Norge har om lag 40 elvedeltaer mistet funksjon som naturlige økosystemer. Dette har også skapt store problemer hver gang store vannmengder føres gjennom kunstige vannløp. Restaurering og vern av elvedeltaer er som regel beste nøkkelen til minst skader for infrastruktur, bebyggelse og dyrket mark.

Vi må passe godt på våre våtmarker!

Finn Audun Grøndahl, Randsfjordmuseet
Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning
Helge Grønlien, Fåberg