En av landets virkelig store vegeiere sliter med et vegnett som er i ferd med å bryte sammen. Noen tusen kilometer veg er bygget i en annen tid, og for en annen bruk enn dagens. Slitasjen er stor, og vedlikeholdsetterslepet formidabelt.

Samferdselspolitikerne i Innlandet fylkesting er enige om at det trengs mer penger. Ingen av representantene i hovedutvalget for samferdsel vil slå seg til ro med de økonomiske rammene fylkeskommunedirektøren byr på, og det er dramatisk når de snakker om at dette nå kan gå ut over liv og helse.

Selvsagt er våren verst. Årets aprilbilder er ikke bedre enn fjorårets, og neste års kan bli enda verre. Det er dette som er konsekvensen av ressursmangel og evig etterslep. Kanskje kan enkeltstrekninger skånes ved strengere restriksjoner på bruken de mest sårbare ukene om våren, men for øvrig er det bare ett svar på disse utfordringene: Mer penger.

Les også

Fylkesvegene bryter sammen: – Nå er det fare for liv og helse

Det blir å peke på staten. Det blir å be om økt forståelse for hva fylkesvegnettet betyr i en del av landet med spredt bosetting, og det blir å gjenta krav om at inntektssystemet som ligger til grunn for statens overføringer til fylkeskommunene må endres, slik at fylkeskommunens inntekter blir bedre i samsvar med oppgavene.

Så peker representanten Truls Gihlemoen (Frp) både på seg selv, sine politikerkolleger og administrasjonen i fylkeskommunen. Han mener blant annet at det må være mulig å effektivisere fylkeskommunen, og at sammenslåingen av to fylker til ett burde gitt en større besparelse enn det man har vært villig til å ta ut.

Ikke noe av det Gihlemoen peker på løser vegproblemene i Innlandet, men det er definitivt viktig stadig å etterprøve egen effektivitet. Det er definivit også grunn til å vurdere om vi har fått nok ut av fylkessammenslåingen.Det er lettere å be om økte overføringer hvis andre tall viser at man har fått maksimalt ut av de kronene man allerede har fått.