Velferdens voktere

Av
DEL

Meninger

I år er det 25 år siden de første studentene på sosialfag ble uteksaminert fra Høgskolen i Lillehammer. Vi uteksaminerer vel 200 studenter hvert år. Gjennom disse årene har altså høgskolen bidratt med om lag 5 000 nyutdannede barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Det har betydd mye for regionen. Seksti prosent studenter på de sosialfaglige utdanningene kommer fra innlandet og godt over halvparten av dem jobber i våre to fylker etter endt utdanning. Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskolen i Innlandet er altså leverandør av yrkesutøvere som vokter velferden i Hedmark og Oppland, så vel som i landet forøvrig.

De sosialfaglige utdanningene ble etablert på Lillehammer i 1991 som en følge av OL-tildelinga. Nasjonale myndigheter hadde planlagt at den gang Oppland distriktshøgskole skulle vokse. Diskusjonene gikk om hvilke studier som skulle etableres. Da departementet forespurte om skolen var interessert i å få helse- og sosialfagutdanninger, stod ikke stemninga i taket, ifølge daværende rektor Håvard Teigen. Men da det var bestemt gikk det i turbofart å etablere utdanningene med professor Rolf Rønning som primus motor.

Barnevern, sosialt arbeid og vernepleie (BSV-utdanningene) ble raskt en del av hjørnesteinsfagene på høgskolen, i betydningen at de var langt større i studenttall og antall ansatte enn f.eks. reiselivsstudiet som var den største utdanninga fra før. BSV-utdanningene har gjennom årene bidratt godt til faglig og økonomisk bærekraft ved høgskolen.

Utdanningene har gått gjennom en del endringer i årenes løp. Fra starten opererte utdanningene sammen om et felles første år. Ideen var at profesjonene skulle ha et felles utgangspunkt siden de jobber innen mange av de samme tjenesteområdene. Ut på 2000-tallet kom det studieplanendringer som skilte utdanningene i større grad fra første år. Da var tanken at profesjonene skulle finne sin egen faglige identitet før de gikk sammen om tverrprofesjonell samarbeidslæring i tredje studieår.

I disse dager er det ny gjennomgang av studiene. Denne gangen legger nasjonale myndigheter vekt på at utdanningene skal være framtidsretta og i tråd med de kompetansebehov tjenestene har og i samsvar med brukernes behov. Både tjenestene og brukerne har i dag økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene, noe som betyr økt samarbeid på tvers.

Høgskolen er storforbruker av praksissteder i regionen. Vi samarbeider tett om praksisstudier med ansatte i kommuner, NAV, Sykehuset Innlandet og med en rekke private institusjoner f.eks. innen barnevern, psykiatri og rusomsorg. På den måten kjenner våre lærere og studenter godt til hva som er aktuelle problemstillinger i praksisfeltet. Praksissamarbeid bidrar også til at studenter blir kjent med institusjoner som kan bli dere framtidige arbeidsplasser.

Høgskoler og universitet har to kjerneoppgaver; utdanning og forskning. Forskningen er viktig også for utdanningene. Høgskolen har forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd der vi bidrar med relevant kunnskap til velferdstjenestene. Det handler bl.a. om hvordan beslutninger best kan foregå i barnevernet, hvordan myndigheter og yrkesutøvere gjennomfører brukermedvirkning overfor ulike brukergrupper, hvordan en skal arbeide for å inkludere ungdom og personer med utviklingshemming i arbeidslivet og hvordan en skal bidra til at utsatte familier skal mestre hverdagen. Dette er forskningsbasert kunnskap som forskere formidler til våre studenter. Slik vil kandidater fra bachelor i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie stå fram som velferdens voktere med oppdatert kunnskap og praktisk kompetanse når de går ut fra høgskolen og inn i sosialfaglig tjenesteyting.

Ingrid Guldvik, dekan, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, professor statsvitenskap

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags