Gå til sidens hovedinnhold

Verden slutter ikke ved svenskegrensa

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Noen synes faktisk at verden slutter ved Sinsenkrysset. Når Carl I. Hagen og Jo Heringstad mener at vi ikke har en klimakrise nå, så er det kanskje ovenstående som er problemet. Vi ser ikke langt nok.

Klimakrisen er her nå – det har den vært i årevis. Bare at vi må se litt lenger enn til Sinsenkrysset for å oppdage de katastrofale negative virkningene Klimaendringene allerede har forårsaket. Globalt.

Jo, lokalt har vi fått litt oftere 100-årsflom, men varmere klima har, så langt, bragt mest fordeler med seg! Tregrensa har kravlet mye høyere – så skogområdene i Norge har vokst fra 9 % på 60 tallet til 40% nå! Bare se på gamle bilder fra Hornsjø! Tregrensa har nok kravlet mer enn 100 meter oppover – de første grantrærne vokser nå på toppen av Kriksfjell!

Så kan vi vel leve med at Nordmarka har 20 færre skidager nå enn for 50 år siden.

Vær deg selv, eller vær deg selv – nok? Peer Gynt diskuterte saken med seg selv for ca 170 år siden. Oss Peer Gyntske etterkommere skal fortsatt være oss selv. Men, å være oss selv nok, fører til at vi ikke ser realiteten i øynene. Skal vi gjøre det, må vi både gripe i egen barm og tenke langt ut over svenskegrensa.

Dette er en global krise. Som må løses med globalt samarbeid.

Hovedutfordringen er ikke «at mange utviklingsland ønsker å overvinne fattigdommen«. Hovedutfordringen ligger i at privilegier gjør blind i den rike delen av verden. Vi i Nord har overskuddet, ressursene som kan snu flisa – i samarbeid, og med respekt for alle de milliarder mennesker som vil det beste for framtida, men som ennå ikke har makten til å gjennomføre det aleine.

Og her er jeg enig med Jo Heringstad: Det vi gjør – eller ikke gjør – nå - vil få stor betydning for våre barnebarn, og deres barnebarn.

Jan Bjørke, Øyer