Gå til sidens hovedinnhold

Veterinærvakt i fare - en varslet katastrofe

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunene har etter Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell kap. 1 § 3a ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på veterinære tjenester og å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

En samlet rapport fra Statsforvalterne viser at det er store utfordringer flere steder i landet med å bemanne veterinærvakta. Gausdal og Lillehammer er intet unntak.

Gausdal og Lillehammer kommuner har i 2021 fått 846.927 kr i øremerkede midler til veterinærvakt fra Landbruksdirektoratet. Disse øremerkede midlene er midler som skal bidra til å finansiere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

Etter sammenslåingen av Lillehammer og Gausdal til ett vaktdistrikt i 2004, var det likevel 2 veterinærer på vakt fram til 1. desember 2017. Dette fordi det ikke er forsvarlig å være bare én veterinær på vakt i et så dyretett område som Lillehammer og Gausdal. Gausdal er en av Innlandets største landbrukskommuner, mens Lillehammer er en stor bykommune med mange hester og kjæledyr. I ferier og høytider øker dyretallet betydelig på grunn av mange tilreisende.

I perioden 2004–2017 delte veterinærene i de to kommunene vaktgodtgjørelsen, og vaktene ble honorert med kun 50 % av det en veterinær på vakt er tiltenkt. Mye på grunn av den dårlige honoreringa for vakta sa vaktlaget på Lillehammer opp sin avtale fra 1. desember 2017. Dette medførte at det gjenværende vaktlaget i Gausdal så seg nødt til å si opp sin del av avtalen, da det ikke er forsvarlig å være bare en veterinær på vakt i hele området.

Løsningen den gang, ble at veterinærene i Gausdal påtok seg vakt for alle produksjonsdyrene i begge kommuner. Denne avtalen har vært av midlertidig karakter, og utløper 31.12.21. Kommunene skulle jobbe videre for å finne en løsning for veterinærvakt på hest og smådyr. Lillehammer og Gausdal kommune har altså fra desember 2017 og til dags dato brutt loven, ved å ikke ha tilstrekkelig veterinærvakt for smådyr og hest utenom ordinær arbeidstid. Vi er kjent med flere situasjoner hvor dyreeiere ikke har fått adekvat helsehjelp til sine dyr. Situasjonene har stor sett løst seg ved at dyra har blitt fraktet ut av området, og hvor private aktører eller andre veterinærvaktlag har bidratt med hjelp. Situasjonen er ikke holdbar, og ulovlig. Etter hva vi kjenner til er manglende veterinærvakt ikke fulgt opp av Statsforvalteren som har tilsynsmyndighet.

12. august i år ble veterinærene i Gausdal orientert om at kommunene hadde funnet en løsning på hest- og smådyrvakt. Dette er selvfølgelig gledelig, at kommunene etter 4 år har funnet en løsning som er akseptabel for dyreeiere og dyr. Problemet er dessverre ikke løst likevel, da kommunene ikke har budsjettert med midler til å betale for hva dette koster.

Kommunenes forslag var å flytte 169.385 kr fra det øremerkede tilskuddet til en egen hest- og smådyrvakt, og å trekke tilsvarende fra den allerede eksisterende produksjonsdyrvakta.

Dette ble ikke akseptert, da honoreringen av vakt i utgangspunktet er lav.

En veterinær får 107 kr timen for å ha vakt utenom ordinær arbeidstid i tidsrommet 16.00-08.00 på hverdager. For å kunne delta i veterinærvakt må du selvsagt ha veterinærlisens, en fullt utstyrt bil eller en klinikk med alt av utstyr som trengs til akutt veterinærpraksis.

Veterinærer som tar på seg vakt gjør dette i den tida som egentlig skal være fritid. Belastningen er stor, da en kommunal vakt ikke kompenserer med fri dagen etter eller annen form for avspasering.

Den norske veterinærforening er helt klare på at deltakere i veterinærvakt skal ha 100 % godtgjørelse når de deltar i klinisk vakt.

Utfordringen i denne saken, er at kommunene mener at deres lovpålagte ansvar om veterinærvakt ikke skal koste mer enn tilskuddet fra landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet er helt klare på at tilskuddet til kommunene bare er et bidrag til kommunene for at de skal organisere en veterinærvakt.

Administrasjonen i kommunene har uten politisk konsensus bevilget 254.078 kr til veterinærvakt, men for å få en vakt for alle dyrearter er det behov for ytterligere kr 169.385. Dette skal behandles politisk i løpet av høsten. Det ligger nå i politikernes makt å få på plass en veterinærvakt som oppfyller kravet. Vi håper på en politisk enighet om at tilstrekkelig med penger blir bevilget, slik at alle dyr kan få den helsehjelp de har krav på, også fra 01.01.2022.

Ida Rakel Findalen, Annie Haavemoen, Line Bredli-Kraemer og Lars Navelsaker,
Gausdal Veterinærkontor