Gå til sidens hovedinnhold

Vi barnepleiere synes ikke så godt i mengden, men vi er gode å ha

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


10. oktober er Barsel-og barnepleiernes dag. Sannsynligvis kommer vi høyt opp på lista over yrker som folk flest ikke vet noe særlig om. Vi forveksles med sykepleiere og jordmødre, kanskje også med renholdere og kjøkkenpersonale iblant. Sjelden nevnes vi med vårt rette navn i mediene. Den skal være heldig som finner oss på oversikter over utdanningsvalg.

Vi er nok ikke de som roper høyest, eller markerer oss i terrenget. Vår funksjon er viktig, og vi er stolte av jobben vår. De fleste barnepleiere i dag, jobber på føde og barsel-avdelinger ved sykehusene. Vår rolle der er i all hovedsak å følge opp friske nyfødte og deres foreldre, i tett samarbeid med jordmor. Vi er hjelpepleiere/helsefagarbeidere i bunn, med ett års videreutdanning ved Fagskole.

Vi vet aldri helt hva som venter oss når vi kommer på jobb. Det kan være født mange barn i løpet av natta. Allmenntilstanden spenner vidt, hos både mor og barn. Noen er forløst med keisersnitt, barnet kan streve med pusten og må observeres ekstra. Andre fødes for tidlig, og må midlertidig skilles fra mor for tilpasset sykepleie noen etasjer unna.

I tospann med hver vår jordmor, tar vi fatt på dagens gjøremål. Det gjøres vitale målinger av alle mødre de første dagene. Etter operative forløsninger trengs hjelp opp av senga, og til personlig hygiene.

Jordmor har det overordnede ansvaret, medisinsk og administrativt. Vanligvis tar barnepleieren tak i alle oppgaver angående barnet: Observasjon, stell, gjennomføring av rutinemessige undersøkelser, innspill til nødvendige instanser ved behov for ekstra oppfølging.

Det gis råd og bistand i forhold til amming /flaskemating, trygging i foreldrerollen, og generell rettledning i det å forholde seg til et nytt lite menneske. Noen foreldre kan behøve hjelp til å rydde rommet. Andre trenger hjelp med å lande et romskip fylt av bekymringer. Barnepleieren bedriver veiledning og praktisk assistanse.

Barnepleieren utvikler et eget blikk for den nyfødtes ve og vel. Etter hvert å ha håndtert, hørt, sett og luktet på tusenvis av babyer, aner vi fort om noe ikke er som det skal. Mange barn har fått nødvendig oppfølging i tide, nettopp fordi en barnepleier sørget for den lille ekstra sjekken hos barnelegen.

Barnepleieren assisterer under fødselen, og fungerer som altmuligkvinne før og etter. Det er vi som i den intense innspurten tilbyr en kald klut på panna, saft med sugerør og ei ekstra hånd å holde i. Sannsynligvis er det en av oss, som pakker ungen godt inntil deg, hjelper til med det første måltidet, og teller fingre og tær. Det er en av oss som vasker ham, legger ham på vekta, og tar på den første bleien.

Når den normale fødsel ender som keisersnitt i hui og hast, er det gjerne en barnepleier som snakker med far, der han står igjen alene på fødestua. Det er også stadig en av oss som kommer inn på barselrommet midt på natta, når barnet hyler, mor gråter og far har mest lyst til å rømme. Vi tar bylten med ut så dere alle får sove.

Svangerskap, fødsel og barseltid, er betydelige unntakstilstander i livet. Hormonene spruter, tårene likeså, og som personale har vi et stort ansvar i å trå varsomt og respektfullt. Vi forsøker å oppnå tillit og en viss relasjon til hver eneste nye familie. Bare slik kan vi gjøre en god jobb. Disse få dagene på barsel kan være avgjørende for hvordan nybakte foreldre takler hverdagen videre.

Vi barnepleiere synes ikke så godt i mengden. Men vi er gode å ha. Vi er mammas mentor, pappas støtte, barnets talsperson og jordmors høyre hånd.

Gratulerer med dagen til oss, og tusen takk for at vi får dele noen av livets største øyeblikk med dere, alle flotte foreldre og evig fascinerende små barn!

Oddveig Graathen, på vegne av barnepleierne på Lillehammer