Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bare det å åpne ytterdøra nå om dagen, kan få enhver idealist til å legge bort tanken om å ta beina fatt, ta sykkelen eller bussen ut på ærend. Men det er ikke bare kuldegufs som får oss til å velge bil. For mange kjennes bilen ut som et enklere valg, spesielt i Distrikts-Norge.
– Vi bruker bilen som en veske, ble det sagt da folk i Sortland ble spurt om sine reisevaner. Beskrivelsen av folks forhold til bilen, passer også godt sørpå. Selv om det bare er noen få minutter å gå fra sted til sted, sparer også vi musklene for arbeidet. Vi pakker oss inn i metall og lar oss fraktes behagelig av gårde.
Det er stort sett lengre avstander for folk i distriktene. Bussene går ikke like ofte som i byen og de stopper heller ikke overalt. Gode parkeringsmuligheter gjør det enkelt å forflytte seg på fire hjul. På gårdsplassen hjemme er det ofte god nok plass til at de voksne i husstanden kan ha hver sin bil, om ikke enda flere.
Å ta bilen blir en vane. Vi kjører selv når det bare er 500 meter til butikken. Vi parkerer og handler, så kjører vi hundre meter bort til neste butikk. Selv om begge voksne i husstanden ikke har lange vegen til jobb, så kjører vi. Det er enkelt å finne hundre gode grunner for hvorfor folk i distriktene foretrekker, eller rett og slett må ta bil. Men noe av bilbruken er også en unødvendig vane.
Store byer har tatt grep for å få de som kan til å parkere bilen. Bompenger og statlig støtte har finansiert ombygging av sentrumskjerner. Biler og asfalt er erstattet med grønne områder, sykkelveger og kollektivtrafikk. For mindre byer og tettsteder har det ikke vært mulig å få tilsvarende hjelp før nå.
Tettstedspakker er den nye oppskriften for distriktene, og Bygde-Norges svar på storbypakkene. I Sortland har innbyggerne vært med på å omgjøre en trist parkeringsplass til et grønt samlingspunkt i sentrum. Bø i Telemark fikk Norges første utleie av elbil og elsykkel utenfor en stor by. Målet er at folk, næringsliv og det offentlige skal samarbeide. Nå er det opp til kommunene å gripe muligheten. Små tettsteder som sliter med fraflytting og aldrende befolkning, bør gripe denne muligheten til å skape ny giv.
Det er ikke snakk om at folk skal tvinges til å sette igjen bilen hjemme og fryse seg skakk i hjel mens de venter på at bussen skal komme. Det er urealistisk å tro at kollektivtrafikken skal frakte halve Distrikts-Norge når folk skal ut og handle. En ny park alene får ikke befolkningsstatistikken til å snu. Men det skader ikke å involvere befolkningen i hvordan sentrum kan utvikles til et hyggeligere sted. Kanskje kan vi få et mer levende sentrum hvor folk går noen hundre meter. Tenkt da risikerer vi jo å møte på sambygdingene selv vinterstid!