Gå til sidens hovedinnhold

Vi er en katastrofe for miljøet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Selv om vi ofte klager, så har vi skandinaver alt. Vi er verdt å feire for alt vi får til. Men det er et problem. Vi er en økologisk katastrofe.

De nordiske landene har noen av de høyeste nivåene av ressursbruk og CO₂-utslipp i verden. Økologer sier at et bærekraftig ressursbruk er omtrent 7 tonn materielle ting per person og år. Skandinaver bruker i gjennomsnitt mer enn 32 tonn per år. Det er fire og en halv ganger over det bærekraftige nivået.

Ja, vi genererer mer fornybar energi enn de fleste land, men disse gevinstene blir utslettet av karbonintensiv import. Dette er grunnen til at de nordiske landene faller helt til bunns i Sustainable Development Index. Sverige, for eksempel, har falt fra de sju beste til nummer 143. Norge ligger som nummer 158!

Hvis alle i verden spiste som skandinaver, ville vi trenge nesten fem jordkloder.

Denne typen overforbruk driver en global krise med ødeleggelse av habitater, utryddelse av arter og klimaendringer. Du vil ikke se mye bevis på dette i Norge, men det er fordi, som med de fleste rike nasjoner, har hoveddelen av vår økologiske innvirkning blitt outsourcet til det globale sør. Det er der mesteparten av ressursuttaket skjer, og der global oppvarming biter hardest.

Vi må redusere forbruket dramatisk hvis vi skal stå som et fyrtårn for resten av verden i det 21. århundre.

Den gode nyheten er at de høye velferdsnivåene ikke krever høyt forbruk. Italienerne lever lengre liv med halvparten av ressursbruken. Tyskland har høyere utdanningsnivå med 30 prosent mindre ressursbruk.

Selvfølgelig krever vinterklima litt flere materialer, men det er fortsatt mye rom for forbedring.

En nylig studie av et team av miljøforskere legger en detaljert plan for hvordan nordiske land kan kutte sitt materielle fotavtrykk med nesten 70 prosent: nedskalering av fossilt brensel, overgang til plantebaserte dietter, renovering av gamle bygninger i stedet for å bygge nye, kreve at forbrukerprodukter skal vare lenger og repareres, og forbedre offentlig transport.

Alt dette kan oppnås mens man forbedrer menneskelig velferd og fremmer den opprinnelige sosialdemokratiske modellen.

Det første trinnet er å forlate BNP som et mål for fremgang, slik New Zealands statsminister Jacinda Ardern nylig lovet å gjøre- og heller fokusere på menneskelig velvære og økologi.

En ny artikkel signert av mer enn 11 000 forskere hevder at nasjoner med høy inntekt må gå over til økonomiske ettervekst modeller hvis vi skal ha noen sjanse til å forhindre nedbrytning av klimaet.

Nordiske land kan lede denne overgangen. Eller vi kan fortsette å være blant verdens verste økologiske lovbrytere. Det er opp til oss.

Jan Bjørke, Øyer