Ikke på mange år har en landbruks- og matminister fått avbrutt talen sin av applaus flere ganger, på landsmøtet til Norsk Bonde og Småbrukarlag. (NBS). Det gjelder også tidligere Sp-statsråder. Sandra Borch inngir tillit, og har i løpet av sine snart tre uker ikke bare snakket, men også handlet. Jordbruket krevde 754 millioner i kompensasjon for økte gjødsel- og byggevarepriser. Jordbruket fikk det de krevde. Økte strømpriser skal være en del av jordbruksforhandlingene 2022.

Landsmøtet var naturlig nok opptatt av hva regjeringens opptrappingsplan for økt lønnsomhet i jordbruket vil inneholde. Tetting av inntektsgap, var et annet tema. Når statsråden da forsikrer oss om at dette arbeidet starter nå, og ikke er avhengig av at nye grunnlagstall ligger på bordet, er dette nye og positive signaler.

I tillegg er det nye signaler at en landbruksstatsråd vil ta tak i hele verdikjeden. Dette gir håp om en viss styring av markedet og en større andel av verdiskapningen til produsentene. Som Borch riktig sier, er det rom for en økning av produksjonen på korn- og grøntsida. Vi i NBS har alltid ment at de arealer som kan produsere mat til direktekonsum skal brukes til nettopp dette.

Økt kornproduksjon styrker både sjølforsyning og beredskap. Her kan vi tillate oss å utfordre statsråden på spørsmålet om beredskapslager både av matkorn og såfrø. Graset er fornybart, og foredlet gjennom en drøvtyggermage vil vi få en trygg matproduksjon på norske ressurser. Med lønnsomhet på plass, er dette en endring som kan gjennomføres raskt. Og det er et skritt i retning økt matproduksjon på norske ressurser, og å ta hele landet i bruk.

Men Sandra Borch var også klar på at hun kunne ikke gjennomføre hele prosessen alene. Hun ønsket samarbeid og hjelp fra næringa sjøl. Denne utfordringen må vi ta på alvor. Det er nå toget går.

Den største utfordringen ligger i å skape økt lønnsomhet og trygghet for inntekter blant oss matprodusenter. Jordbrukets iboende utfordringer er at så fort lønnsomheta stiger, så fristes vi til å øke produksjonen. Overproduksjon er jordbrukets svøpe. Skal vi ikke kjøre oss inn i et nytt uføre i forhold til markedet, og dermed svekket lønnsomhet, må det meste av virkemidlene i framtidige jordbruksavtaler handle om å stimulere bruk av jord. Bruk av dyrket og dyrkbar jord og våre enorme beiteressurser.

Folk i arbeid og jord i hevd vil på nytt være budskapet for framtidas matproduksjon. Men ikke uten økt lønnsomhet.

Astrid Olstad, Øyer, småbruker