Gå til sidens hovedinnhold

Vi er redde, er vi ikke?

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klart vi er redde.

Pandemien kom brått på oss. En virkelig trussel som kan få alle og enhver til å føle seg urolig. I jungelen ville vi bråsnu og spurte hjem til landsbyen. Eller vi ville knipe øynene sammen og forberedt et angrep.

Nåværende fiende er usynlig og allestedsnærværende. Perplekse står vi, redde, og lurer på: «Hva nå?»

Enkeltvis reagerer vi fra gamle mønstre. De fleste av oss må nok innrømme at vi er redde. Jeg er redd for at butikkene går tomme for mat og dopapir, slik de gjør i andre land.

Jeg er redd for at noen jeg kjenner skal dø fra komplikasjoner av viruset. Jeg er redd for at vi blir splitter pine gærne av å bli kontrollert uten selv å ha den minste kontroll. Jeg er redd for at mange blir fysisk og psykisk syke etter denne voldsomme trusselen. Jeg er redd for at tv, radio og tabloid aviser har frasagt seg ethvert ansvar for saklig informasjon for å selge mest mulig. (Eksempel: antall syke/ døde er irrelevant hvis det ikke er relatert til innbyggerantallet).

Jeg er redd for at politikere og industri/kapitalistene ikke tar tak og skjønner at verdens helse er helt avhengig av at de investerer i frisk luft, rent vann og sunn jord. (Verden har vist dem veien. Pausen har gitt tydelige tegn på hvor stor effekt det gir å redusere trafikk).

Jeg er redd for at frykten lammer oss, slik at maktapparatet kan fortsette rovdriften av vanlige folk og naturressursene. Jeg er redd for at det er for sent.

Mette Elfving, Lillehammer