Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er ingen forvaltning av rovdyr i dette landet. Forvaltning er et i utgangspunktet positivt ladet ord. Det forutsetter at vi gjør det beste for det vi forvalter. Det gjør vi ikke for våre rovdyr.
Å forvalte rovdyr forutsetter at vi begynner med rovdyrene og tar konsekvensen av hva det måtte innebære. At vi ser på rovdyrene som det nå endelig ser ut til at vi ser på villrein, «... ein del av vår historie, ein del av vår identitet», som det heter i et meget godt innlegg på gd.no 9. september. Det er i denne sammenheng ingen forskjell på villrein og jerv, bjørn, gaupe og ulv. De er alle «... ein del av vår historie, ein del av vår identitet». De er en del av norsk natur.
Villrein i Rondane - frå ord til handling
At rovdyrene gir oss større utfordringer enn villreinen, er ikke deres problem. Det er vårt, og det må vi løse på en måte som en sivilisert nasjon kan stå inne for i 2022. Det betyr ikke at antall rovdyr nødvendigvis må være så mye større enn det er i dag. Men det betyr at det antallet må være basert på et faglig nøytralt grunnlag som gir livskraftige stammer i tråd med den natur og de levevilkår vi har for rovdyrene. Først da kan vi si at vi har en rovdyrforvaltning.
I dag har vi en såkalt forvaltning basert på nokså snevre næringspolitiske interesser, fordommer og følelser. Også kalt bærekraftig av enkelte!
Gunnar Tore Larsen, Lillehammer