Gå til sidens hovedinnhold

Vi har en jobb å gjøre

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kampen mot arbeidsledighet og for full sysselsetting er stadig aktuelt. Vi har en jobb å gjøre for å sikre at flere har jobb og jobbmuligheter.

Senterpartiet vil styrke ytelsene til arbeidsledige og arbeidssøkere. Covid-19-utbruddet har forsterket behovet på landsbasis. Da regjeringen ikke ville lage en lønnskompensasjonsordning og ekstra inntektssikring for frilansere og selvstendig næringsdrivende, stilte Senterpartiet opp. Det vil Senterpartiet fortsette å gjøre også i 2021. Derfor har Senterpartiet gjennom pandemien foreslått å øke satsene på dagpenger, forlenge perioden en kan motta arbeidsavklaringspenger og utvide retten til omsorgspenger.

16. februar 2021 meldte Nav at 209 700 mennesker var helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkende på tiltak. Samme dag var 10 891 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV i Innlandet. Flere går også på arbeidsavklaringspenger, og kan gå over til uføretrygd. Senterpartiets mål er full sysselsetting og en kamp mot arbeidsledigheten. De uten jobb fortjener flere muligheter. Det tjener arbeidstakerne selv på i arbeidslivet, bedrifter som mangler arbeidskraft, og vi som samfunn.

For tida framover, må det på plass en kriseplan. På kort sikt må økonomien til de mange som nå er utenfor det ordinære arbeidslivet bli sikra, og inntektsbortfallet i de bedrifter og næringer som rammes av myndighetenes covid-19-tiltak må bli kompensert. På lengre sikt må det legges til rette for ny næringsvirksomhet slik at bedrifter ser muligheter i nye markedsområder for fremtiden. Lite tyder på at ting vil bli som før pandemien rammet oss. Også arbeidslivet vil endre seg.

Ett eksempel på omstilling, er papirfabrikken Norske Skog Saugbrugs AS i Halden. De har planer om å bruke en del av tremassen som blir ledig til å produsere halvfabrikat av komposittmateriale fra tremasse. Et annet eksempel er Hunton i Gjøvik kommune som satser på gjenvinning av isolasjon i et rykende ferskt anlegg. For å realisere disse prosjektene, må norske myndigheter bryte med prinsippet om næringsnøytralitet, og satse på fremtidige, miljøvennlige bedrifter hvor produksjon og foredling av fornybare naturressurser må være blant de viktigste. Dette er et fortrinn der Innlandet bør være sentral i grønn omstilling med lokal foredling og gjenvinning av råvarer og produkter.

Slik omlegging av produksjonen krever omskolering av fagfolkene i bedriftene. Bevilgningene til bedriftsintern opplæring, som fra 1. januar 2020 er flyttet fra Nav til fylkeskommunen, må styrkes kraftig. Begrensningen på 2 mill. kroner per bedrift i en periode på to år, såkalt bagatellmessig støtte, må blir fjernet. Arbeidstakerne og sysselsetting er en viktig del av omstillingen. Vi har en jobb å gjøre for å sikre at flere har jobb og jobbmuligheter.

Marit Knutsdatter Strand, stortingsrepr. (Sp), Oppland