Rasisme finnes der ute, over alt. Den sniker seg fram og opp i lyset til tross for at den bør holde seg langt der nede i mørket. Nå sist i forbindelse med familien i Kristiansand som la ut bilder fra 17. mai, iført bunad.

Far er fra et sted i verden der man har et annet nivå av melanin enn vi har her oppe i vår lille avkrok. Det de opplevde da bildet ble lagt ut på Instagram er så avskyelig og vondt at jeg velger å ikke gjengi det.

Hva er det med folk som skriver sånne ting? Hva er det med folk som mener at de står over andre og at «de hører ikke til vår kulturkrets». Hva er det med folk som oppfatter seg sjøl og sine som så mye bedre enn andre? Det er til å bli sjuk av, vi er én eneste menneskegruppe alle sammen. Med like rettigheter til et godt liv ut fra forutsetningene våre. Noen må kjempe mer for å få det til, jf. flyktningers kamp og deres krise.

Bor du i Norge og vil vise hvor stolt du er av familien din i bunad, jf. 17. mai-bildet, så skal du slippe å få slike rasistiske utsagn. Du skal forresten slippe slike utsagn uansett om du er melaninrik i bunad, om du bærer hijab eller ikke. Det er så skammelig at det gjør vondt langt inn i hjerterota.

Vi kan ikke, skal ikke, har ikke lov til å tie stille når rasismen kommer til overflaten. Den må bekjempes, om det så er nødvendig hver eneste dag. Stå opp og si ifra!

Inger Lise Gabrielsen, Lillehammer