Gå til sidens hovedinnhold

Vi jobber med budsjettet hele året, men vet ikke hva staten vil kompensere

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Med all respekt for den frie presse og den fjerde statsmakt må jeg si at overskriften i GD; «Den som venter på statsbudsjettet, gjør ikke jobben sin» i beste fall er misvisende. I verste fall feilinformerer den lokale avisen sine lesere i regionen.

I Lillehammer kommune jobbes det administrativt med budsjett hele året, fra januar til desember, år etter år. Det jobbes også kontinuerlig med tallene fra kommuneproposisjonen for neste år. Dette er tall som frigis i juni, og som da i realiteten kun får justeringer når forslag til statsbudsjett kommer den 7. oktober. Avdelingsledere, tjenesteområdeledere og sektorsjefer har jobbet med tiltak gjennom sommeren som skal samles og koordineres hos kommunens administrative ledelse i uke 37. Resultatet fra tiltaksarbeidet blir bearbeidet gjennom hele høsten for å til slutt bli en del av kommunedirektørens forslag til budsjett.

Det er riktig at budsjettprosessen for politikerne hovedsakelig foregår i høsthalvåret. Det er også årsaken til at såkalte Kostra-tall, en kommune-stat-rapportering som gir styringsinformasjon, var tema under formannskapsmøtet denne uka. Rett etter møtet fortsatte vi inn i et nytt møte om økonomi i det nyopprettede Arbeidsutvalget for budsjett og økonomi. I det aller første møtet for dette arbeidsutvalget presenterte økonomisjefen et ordentlig dypdykk i Lillehammers tall og sammenlignet dem med andre kommuner som Gjøvik, Horten, Hamar og landet ellers. Her fikk vi som er politikere oversikt over pengebruken i de ulike sektorene i Lillehammer kommune.

Lillehammers prekære økonomiske situasjon er også årsaken til at kommunestyremøtet to dager senere hadde en egen bolk med folkevalgtopplæring der tema var regnskap og budsjett. Der fikk de folkevalgte en grundig gjennomgang av fjorårets resultat, kommunens økonomiske målsettinger og utfordringer. Jeg mener det er meget vesentlig at de folkevalgte forstår inntektsfordelingssystemet, at budsjettet er et null-sum spill som innebærer at dersom vi bruker for mye i en sektor, så må vi kutte i en annen. Det er også viktig at politikerne vet hvilket handlingsrom vi har lokalt og ikke minst at vi alle har en felles forståelse av situasjonen før vi kommer med forslag om kutt i tjenester og nedtak i bemanning. Noe annet ville vært uansvarlig.

Arbeidet med tallene for 2021 startet allerede i januar måned. I april, etter måneder med kriseledelse i en situasjon som krevde «alle mann til pumpene», ble nye vedtak med hensyn til arbeidet med økonomiplan og budsjett vedtatt.

Koronasituasjonen i 2020 har ikke bare gitt oss ekstra økonomisk utfordring knyttet til det krevende budsjettarbeidet, men også etterkrigshistoriens mest uforutsigbare rammer. Som ordfører vet jeg ikke per dags dato om staten vil kompensere utgifter knyttet til koronasituasjonen krone for krone. Jeg vet ikke om inntektsbortfallet kompenseres over statsbudsjettet eller om kommunene må dekke flere av disse tapene selv. Signaler fra statsråd Nikolai Astrup kan tyde på det siste.

Derfor uttalte jeg til GD at vi måtte vente med kuttforslag til etter at statsbudsjettet ble forelagt oss. Svaret var en respons på Oddvar Møllerløkken fra Høyre sin skuffelse over manglende kuttforslag i historiens aller første møte i det nyopprettede arbeidsutvalget, altså før vi hadde en felles forståelse av situasjonen. Å for eksempel legge ned skoler eller stenge avdelinger på helsehuset er ikke noe en gjør hvis en strengt tatt ikke må.

Prosessarbeidet med omstilling, prioriteringer mellom sektorer, analyser av tallmaterialet, oppdraget til sektorene og involvering av ansatte-representanter og fagforeninger er selvfølgelig for lengst satt gang.

Det er ikke første gangen GD kommentator har basert sine innlegg på et løsrevet sitat fra meg i en annen sak i egen avis. Jeg vil oppfordre til selv å være til stede på de møtene det skal refereres fra. Så kan en kanskje håpe at dette er siste misvisende artikkel fra den kanten.

Ingunn Trosholmen, ordfører i Lillehammer kommune