Vi kan prøve å forbruke litt mindre, men først og fremst bør vi forbruke annerledes

- Sammenlignet med nesten alle andre land i Europa bruker vi minst av den årlige inntekten vår på mat. Kan vi bruke litt mer og prøve å handle mer bevisst? spør Karola Wenzel.

- Sammenlignet med nesten alle andre land i Europa bruker vi minst av den årlige inntekten vår på mat. Kan vi bruke litt mer og prøve å handle mer bevisst? spør Karola Wenzel. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Klimakrisen er i ferd med å bli et hett valgkamptema. Det blir skrevet og delt innlegg med tro på at temperaturen på kloden synker bare de rette politikerne styrer landet.

Jeg har vanskelig for å tro det. Like vanskelig som jeg har for å tro at det hjelper å skrike undergang og Titanic til alle rundt seg.

Vi må innse at det kun finnes en vei å løse en klimakrise på – og den må vi pent gå selv. Det hjelper ikke å peke på andre, det hjelper ikke å skylde på politikerne. Selv om valgløftene er vide og grønne, så blir verden mye mer komplisert så snart man kommer fra opposisjon til posisjon og skal ta vare på økonomiske interesser og veksten som vi alle vil ha en kakebit av.

Men du og jeg – vi kan stå opp i morgen og forbruke litt mindre. Slippe ut litt mindre. Går det? Og hvordan?

Kunnskap om miljø, klima, utslipp og skamfølelsen som følger med dilemmaet om å ikke være i stand til å leve «rett» er jo der. Og dette kan sikkert betegnes som første skritt.

Derfor er det mulig å gjøre noe – hver dag. Tusenvis av små tiltak som å sørge for å få avfall i tett beholder og passe på at lokket ikke åpner seg i vinden og slipper ut halvparten. Vi kan gå inn for større kutt – en telttur for årets sommerferie istedenfor flyreisen. Vi er forskjellige. Men det er ikke enkelt å akseptere. Vi peker på hverandre og skriker: Fly! Vindmølle! Plast! Dieselbil! Kjøtt!

I skrikene forsvinner detaljene, nyansene og halvviten blir tatt for kunnskap.

Istedenfor blind å følge trender bør vi ta et skritt tilbake og studere konsekvensene av våre handlinger. Det betyr selvsagt at man må utsette seg for nye dilemmaer: Er det ingen problem å spise grønnsaker og nøtter med et vanvittig vannforbruk og masse miljøskader i produksjonslandene?

Eller bør vi kanskje likevel spise kjøtt – men igjen – være nøyaktig med hvor og av hvem vi handler? Sammenlignet med nesten alle andre land i Europa bruker vi minst av den årlige inntekten vår på mat. Kan vi bruke litt mer og prøve å handle mer bevisst?

Du og jeg – vi kommer ikke til å slutte å forbruke i morgen. Vi kan prøve å forbruke litt mindre, men først og fremst bør vi forbruke annerledes.

Det blir flere og flere merker som produserer både miljøvennlig og med hensyn til arbeidsmiljø i produksjonslandene. Det kreves bare at vi stopper opp og tenker oss om. Og det er lov å se hva andre gjør – kanskje kan vi lære av det. Men la oss slutte å peke på hverandre. Se heller på deg selv og spør: trenger jeg dette – nå – presis dette – eller fins det alternativer?

Jeg skal stå opp i morgen og prøve å forbruke bevisst og forhåpentligvis gjøre minst et valg som er bra for kloden.

Men når jeg går til valg for kommunen den 9. september så gjør jeg det ene og alene for å styrke demokratiet. Jeg velger et parti og personer fordi jeg har tro på at disse vil ta best mulig vare på demokratiet framover – og dermed på samfunnet, miljø og verden.

Røde roser – nei takk, det kan jeg kjøpe selv. Eller la være.

Karola Wenzel, Bygdalista for tverrpolitisk samarbeid, Vågå

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags