Vi må finne bedre mekanismer for hvordan vi håndterer kriser internasjonalt

Foto:

Av
DEL

aktuelt

De siste ukene har jeg jobbet fra hjemmekontor og hatt en lang rekke møter på skype. Jeg har selvsagt prøvd det før, men ikke i et slikt omfang. Vi har måttet finne frem til nye arbeidsformer med nye grep for saksforberedelse, møtekultur og hvordan beslutninger kan tas på en forsvarlig måte. Uten coronakrisen ville dette aldri ha skjedd.

Dette gjelder selvsagt ikke bare Stortinget. Hele samfunnsmaskineriet retter seg inn mot hvordan vi best kan hindre smitten ved å jobbe digitalt. Næringslivet finner nye former, vi får konserter gjennom sosiale medier og Norsk Litteraturfestival kommer i digital fasong.

Det å møte en krise handler altså ikke bare om å beskytte seg – det handler også om å se mulighetene som ligger i det å tvinges til omstilling og nytenkning.

Noen vil kanskje hevde at det er umusikalsk å peke på dette i en situasjon da mennesker dør og mange står oppe i store menneskelige og økonomiske problemer. Som politikere er det selvsagt vår fremste oppgave å takle helseproblemene som skyller inn over oss, og gjennom økonomiske tiltak bidra til at bedriftene overlever og at folk igjen kan komme i jobb. Det er da også dette vi jobber med, og det er flott å se hvordan et samlet politisk miljø i regjering og storting tar tak.

Men midt i flommen av skremmende nyheter om en verden som går i dekning tenker jeg også det er viktig at vi ruster oss selv til positiv tenkning. Hva kan vi lære av dette? Hvilke erfaringer gjør vi som også vil være nyttige når hjulene skal settes i gang igjen? Hvilke menneskelige relasjoner kommer nærmere når krisen er der?

Jeg har innledningsvis nevnt noe av det mest synlige, nemlig utviklingen av digitale tjenester. Noen hevder at denne krisen bidrar til å flytte oss tiår fremover når det gjelder dette. Her har Norge særlige fortrinn fordi vi gjennomgående er godt skodd teknisk og fordi så godt som alle er operative på nett.

Ordføreren i hardt rammende Sykkylven, Odd Jostein Drotningshaug, var ute i nyhetene og oppfordret næringslivet til å drive utviklingsarbeid og sammen jobbe med planer for hvordan kommunen også etter krisen skal huse en av verdens ledende clustere i møbelindustrien. Et godt budskap til en hardt kriserammet industri.

Men vi har også mye annet positivt som skjer. Idretten jobber med å takle en vanskelig situasjon, kulturlivet på samme måte. Vi diskuterer hvordan banker og eiendomsselskaper kan bidra til å hjelpe næringslivet over kneika. I kombinasjon med store overføringene fra statens bør det være rom for å jobbe frem nye forretningsmodeller og langsiktig tenkning som berger bedriftene. I tillegg ser vi allerede hvordan mange permitterte søker digitale kurs eller etterutdanning.

Grovt regnet lever halve jorden befolkning nå under restriksjoner og stor grad av isolasjon. Hvert sekund kan vi holde oss oppdatert via nettet. Verden er liten og menneskeheten er knyttet sammen i felles skjebne enten det er vi virus eller klima. La oss håpe at denne krisen kan bidra til at vi, og verdens ledere, tar inn over oss at vi også må finne bedre løsninger i det internasjonale samfunn.

Noen titter ut av sneglehuset og mener at krisen viser at løsningen ligger i nasjonalstaten. Til det er å si at vi selvsagt nå må finne løsninger nasjonalt på våre nærmeste utfordringer. Men i det store bildet må vi også finne bedre mekanismer for hvordan vi håndterer kriser som dette internasjonalt. Beredskap er ikke lenger bare et nasjonalt anliggende. Vi trenger også et mer forpliktende samarbeid på andre nivåer, det være seg med EU, FN eller andre internasjonale organer.

Olemic Thommessen, stortingsrepr. (H), Oppland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags