Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For oss som ikke er vokst opp i landbruket, er mat noe vi uten særlig anstrengelser plukker i en butikkhylle. Til og med ferdiglagde retter kan vi fråtse i. På bakrommet skjuler det seg derimot en skremmende utvikling.
Denne uken har britene fått en forsmak. Det er innført rasjonering av grønnsaker. Folk får beskjed om å spise neper og ikke tomat og salat. Høye strømpriser gjør det for dyrt for europeiske bønder å produsere mat. Krigen i Ukraina, koronapandemien og bøndenes pressede økonomi berører oss alle.
Når norske bønder roper varsku, handler det ikke bare om deres egne arbeidsvilkår. Det handler om maten du og jeg skal putte i oss. Om vår egen helse.
Mat har blitt komplisert. Det finnes utallige mateksperter, ernæringsfysiologer og forskere som anbefaler helt ulik type mat. Middelhavskost, vegetar, keto eller lavkarbo. Ulike matråd tilbes nærmest som religion. Og er kostrådene helsemyndighetenes gir oss riktige?
Helsedirektoratets kostråd er under revurdering. I flere år har eksperter jobbet med å analysere tilgjengelig forskning, og i juni skal de nordiske rådene være klare. Deretter starter arbeidet med å tilpasse rådene vårt land. For å gjøre suppa enda mer avansert, blandes bærekraft inn. To eksperter har trukket seg fordi de mener det er for lite fokus på norske forhold.
Helsedirektoratet vil møte et ramaskrik fra landbruket, dersom de nye anbefalingene ikke er forenlige med den maten som er mulig å dyrke og faktisk produserer her i dag. Arbeidet med de nye kostrådene latterliggjøres allerede av vegetarmotstandere og andre som ser for seg at kjøttdeigen fra norsk storfe skal erstattes med plantebasert deig.
Norske bønder balanserer på en syltynn knivsegg. 258 melkebønder i Gudbrandsdalen har kniven på strupen, for innen 11 år må de ha bygd om til løsdriftsfjøs. I realiteten betyr det nybygg. Selv med Sp og Ap i førersetet ser mange ingen fremtid i norsk landbruk. Optimismen vil ikke øke dersom norske helsemyndigheter ber folket spise bønner, drikke mandelmelk og spise vegetarburger.
Er det virkelig ikke mulig å gi oppdaterte kostråd, som er mest mulig optimale for helsa men også forenlig med å bygge et levedyktig og bærekraftig landbruk i Norge?
Maten vi trenger er mat som er produsert under strenge og trygge rammer. Mat som er laget av produsenter som bryr seg og fra dyr som har det bra. Mat som er til å kjenne igjen. Vi trenger ikke mat som er brytt ned til det ugjenkjennelige i fabrikker verden over. Mat som går fort å lage, fort å spise, og som også ofte gjør oss raskt sultne igjen. Sterkt bearbeidede matvarer med mange tilsetningsstoffer, såkalt ultraprosessert mat, som produsenter og matvarekjeder hover inn store penger på.
Skal vi ha god og sikker tilgang på trygg kvalitetsmat og sikre et bærekraftig landbruk må regjeringen sørge for at det er liv laga for bønder i distriktene. Enorme fjøs på Skedsmokorset er ikke fremtidens bærekraftige løsning. Vi trenger de norske bøndene nær oss for å sikre at vi er selvberga med mat, slik vi engang kjente den.
Ingen bønder vil bygge om frå båsfjøs til lausdrift: – Mange er skeptiske om framtidig økonomi
Slår helsealarm om en rekke kjente matvarer: – De markedsføres massivt
