Levende lokalsamfunn trenger kompetent arbeidskraft. Virksomheter i Innlandet får ikke tak i nok folk med riktig kompetanse. Skolestrukturen må ta hensyn til dette. Når Fylkeskommunen nå ser på nye og alternative modeller for videregående opplæring innen yrkesfag, må de se til at utdanningstilbudet treffer bedriftenes behov for kompetanse.

Det er utfordrende å skulle møte fremtidens arbeidskraftbehov i hele Innlandet. Nedgang i elevtall og stramme økonomiske rammer gjør det vanskelig å opprettholde skolestruktur og linjetilbud slik det har vært. For å dekke arbeids- og næringslivets behov i hele Innlandet, må vi derfor endre måten vi organiserer opplærings- og undervisningstilbudet. Vi må unngå en større reduksjon av linjetilbud, og hindre økt sentralisering av skoletilbudet.

Skolestrukturen og utdanningstilbudet er avgjørende for Innlandets fremtid. Derfor må det etableres alternative og supplerende linjetilbud som gjør skoletilbudet mindre avhengig av elevantallet. Et eksempel på dette er å opprette regionale kompetansesentre der elevene får opplæring i ett samlet fagmiljø. Andre alternativer kan være med supplerende digitale verktøy. Samtidig er det avgjørende at digitalisering ikke kan erstatte den praktiske opplæringen som yrkesfag krever.

Bedriftene i Innlandet er tydelig på at det er viktig å opprette utdanningstilbud som er i tråd med deres kompetansebehov.

Aktuelle løsninger, i samarbeid med den enkelte bransje, kan være varianter med kombinasjonsklasser, deling av klasser med opplæring i to fag, eller ha et lavere normtall på mindre skoler. Da kan man gi tilbud der det lokale næringslivet etterspør kompetanse, samtidig som elever får ta utdanning i sitt nærmiljø. Vi vet at for mange elever er det en utfordring å flytte langt for å fullføre videregående opplæring. At opplæringen kan skje i nærmiljøet kan føre til at elevene kan gjennomføre den utdanningen som bedriftene og elevene ønsker.

Dimensjonering i tråd med arbeids- og næringslivets behov vil bidra til å øke gjennomføringen, øke yrkesdeltagelse og unngå fraflytting – særlig med tanke på de unge voksne. Samfunnsøkonomisk er det svært kostbart hvis elever får tilbud på en linje de ikke er motivert for, med tanke på frafall. Svaret i et slik regnestykke, kan bli langt høyere enn hva det vil koste å opprette modeller som sørger for at bedriftenes kompetansebehov blir møtt.

Økt bruk av fjernundervisning og ny teknologi kan avhjelpe og løse noen av de geografiske og demografiske utfordringene vi står overfor i Innlandet. Opprettelse av regionale kompetansesentre kan også sørge for at små fag, som bedriftene er avhengig av, ikke forsvinner. Dette kan også gi bedre og mer effektiv utnyttelse av lærerressursene. For å utnytte dette potensialet fullt ut, må opplæringsloven endres.

Kort sagt må vi lete etter mulighetene, og løse utfordringene, når vi planlegger framtidige utdanningsløp i Innlandet. Da sikrer vi jobbskaping og nødvendige kompetanseløft for hele fylket.

Iver Erling Støen, regionleder LO Innlandet
Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet