Det er fremlagt utkast til strategisk næringsplan for Lillehammer regionen 2021–2031. Slik planen er nå blir den for generell og vag, og kunne i prinsippet vært lagt fram i hvilken som helst norsk kommune. Ambisjonene planen referer til må målsettes for å få innhold og betydning for arbeid og resultater.

Planen bør ha to hovedmål;
1. hvordan tiltrekke oss nye virksomheter,
2. hvordan holde på de vi har.

Resten av planen bør inneholde punkter og delmål for å nå disse to hovedmålene. Dokumentet bør være vårt viktigste «salgsdokument» for å tiltrekke oss og beholde næringsliv; det skal friste og legge til rette for nye etableringer og vise hvordan eksisterende næringsliv kan få vokse og utvikle seg. Flere arbeidsplasser og fornyet næringsliv skapes gjennom mål, prioriteringer og tiltak. Økte antall arbeidsplasser, gir økt bosetting, som igjen gir økt skatteinngang.

Strategisk næringsplan må løse den vanskelige situasjonen vi har mht. næringsareal og knutepunktutvikling. Hvis strategisk næringsplan skal være vårt viktigste salgsverktøy, men ikke beskriver muligheter for næringsareal og knutepunktutvikling, har vi nesten tapt før vi har begynt. Vi ønsker et sterkere fokus på hvordan vertskapet, dvs. kommunene, jobber for å bidra til å fremskaffe dette og ta initiativet til å drive prosessene fremover.

Det er fint at planen viser vilje til å jobbe med god innbyggerinvolvering og kommuneorganisasjonens arbeid og kommunikasjon med næringslivet. En profesjonell, effektiv og løsningsorientert vertskapsrolle er forutsatt av seriøse aktører som vurderer etablering. Erfaringer viser at kommuner som ikke leverer på vertskapsrollen, raskt er ute av dansen. Vår region har lyktes med å tiltrekke seg enkelte etableringer, -dette må vi forsterke ytterligere.

Å fokusere på bærekraft og digitale muligheter er en selvfølge for et næringsliv som ønsker å overleve i fremtiden (de fleste vil akkurat det!). Forbrukerkrav og miljøkrav og «innkjøpsmakt» sørger for vridning i forretningsmodeller. En målsatt ambisjon om bedrifter med nye forskningsprosjekter kan være relevant.

Bedrifter som jobber i nettverk velger dette fordi man ser synergier og muligheter som de ikke kan løse hver for seg, men i fellesskap. Bedriftene må gjøre største delen av denne jobben selv, og kommunene som vertskap kan være tilrettelegger og bidra til effektive og positive kommuneprosesser der nettverkene behøver det.

Vi savner fokus i vårt kommende salgsdokument på Lillehammer-regionens fortrinn; Hvorfor skal bedriftene satse i Lillehammer-regionen? Hvordan forsterker vi det som allerede er bra og som vi vil ha mer av? Reiseliv, Idrett, IT, handel, byggenæring, konsulentmiljøer, er sterke fagmiljøer som det må satses på. Hvordan dette skal gjøres må næringslivet inviteres til.

Næringsplanen må beskrive hvordan verdiskapingsperspektivet må synliggjøres i all kommunal saksbehandling. Det er verdiskaping som er nøkkelen til vår velferd. Næringsplanen må vise hvordan dette gjøres i Lillehammer-regionen.

Planen slik den nå foreligger må bearbeides radikalt, bli konkret i det ambisiøse, og bruke et lettere språk som når fram til «lysten til å drive næring i regionen». Vi må vise hvordan vi vil løse de viktigste utfordringene: forsterke næringer som allerede er bra, satse på nye næringer, næringsareal, knutepunkt, og vertskapsrollen. Det er nettopp slik vi fremstår som imøtekommende og fremoverlente!

Eli K. Saastad, styreleder Lillehammer Næringsforening
Kjetil Schonhowd, og styreleder Lillehammer Sentrum Drift AS