Gå til sidens hovedinnhold

Vi må også gjøre en innsats for klimaet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Mens verdens ledere satt i innspurten på FNs klimatoppmøte, samlet Statsforvalteren i Innlandet kommunene til «InnSats – Klimastatus Innlandet 2021» for å oppsummere status for klimaarbeidet lokalt, og for å dele erfaringer. Vi sitter alle i samme båt. Kommuner, nasjoner og det globale samfunn må alle gjøre en stor innsats. For – vi er på «kode rød», og vi må tenke globalt og handle lokalt.

Klima-alvoret ble understreket på FNs klimatoppmøte, COP26, i Skottland. Møtet ble avsluttet med en avtale som FNs generalsekretær beskriver som et kompromiss, men som tar viktige skritt i riktig retning. Ett av de viktigste resultatene av møtet er at verdenssamfunnet anerkjenner de vitenskapelige fakta om menneskeskapte klimaendringer. Landene ble også enig om å holde fast ved målet om at global oppvarming skal stanse på 2 grader, og gjøre en innsats for å nå målet om maks 1,5 graders oppvarming.

Norges mål er å få ned klimagassutslippene med 55 % innen 2030. Dette målet krever handling fra alle – privatpersoner, lag og organisasjoner, næringsliv, kommuner og stat. President Obama påpekte alvoret i 2014: «Vi er den første generasjonen som kjenner virkningene på kroppen, og den siste som kan gjøre noe med det».

Å bli et lavutslippssamfunn kan også gi grunnlag for andre positive effekter som ny næringsutvikling, et enklere samfunn gjennom ny teknologi, effektivisering og reduserte kostnader, bedre framkommelighet og bedre folkehelse (som følge av bl.a. mindre støy og bedre luftkvalitet).

Økonomien må bli mer sirkulær. Ressurser må utnyttes og gjenbrukes mest mulig, enten det er avfall eller energi. Vi må sørge for at alt som først er produsert, utnyttes fullt ut. For meg og deg betyr det å tenke oss om en ekstra gang om vi virkelig må kjøpe noe nytt, og å få gjenbrukt det vi vil kvitte oss med.

Innlandets 46 kommuner er varierte – fra tett befolkede bykommuner, typiske skog- og jordbrukskommuner til vidstrakte fjellkommuner. I klimaarbeidet betyr den store variasjonen ulike muligheter og utfordringer. Kommunene har en nøkkelrolle i dette arbeidet. De eier og drifter store bygg, står for mye transport, håndterer avfall, vann og avløp, forvalter lovverk, er planmyndighet og kjøper mange varer og tjenester. Kommunen har også en viktig rolle som samfunnsaktør, kompetanseformidler, koordinator og pådriver lokalt, som er avgjørende for at det kan utvikles fremtidsrettede, bærekraftige lokalsamfunn og næringsliv.

Det er viktig at kommunene aktivt går foran, og det finnes mange gode eksempler på tiltak fra regionen! I Hamar sikres avfall et nytt liv ved Sirkulas nyetablerte kretsløpspark. Gjøvik kommune har hatt spesielt høye klimaambisjoner da de planla og bygget ut Biri Omsorgssenter. Lillehammer kommune har ved Nordre Ål bygget en ny barneskole og flerbrukshall i klimavennlige materialer og passivhusstandard, med målsetting å redusere klimagassutslippene med 30 prosent.

På Hadeland er prosjektet «Den dyktige bonden» etablert, et klima- og miljøprosjekt for landbruket på Hadeland og Østre Toten. På Campus Evenstad har Høgskolen i Innlandet, i samarbeid med Statsbygg, etablert det som omtales som Norges mest klimavennlige bygg. I Valdres har Øystre Slidre kommune prosjektet Klima+, og vil etablere et kompetansemiljø for å få ned klimaavtrykk i fremtidig hyttebygging.

Arbeidet er bare i oppstartsfasen! Statsforvalteren sitt mål med arrangementet «InnSats – Klimastatus Innlandet 2021» var å ta pulsen på klimaarbeid i Innlandet. Vi ga en god samlet oversikt over hvordan vi ligger an i regionen, og dette har gitt alle et felles kunnskapsgrunnlag og økt bevissthet om utfordringene – og mulighetene.

Vi må alle se etter løsninger, og skape grunnlag og inspirasjon for økt og mer samordnet innsats i arbeidet med å legge om til lavutslippssamfunnet.

Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet