Den norske velferdsmodellen står foran sin største prøvelse. Hvordan vi skal løse de enorme utfordringene er noe som bør opptatt av å bevare fremtidens velferdssamfunn. Dessverre blir det rikspolitiske ordskiftet om private helse- og velferdsbedrifter så hard og betent at man ikke ser skogen for bare trær. Det er på tide å se på fakta.

Antall eldre over 80 år vil mer enn fordobles de neste tiårene, samtidig som barnekullene er historisk lave. Dette er en utfordring som er – og vil bli – svært synlig i distriktene. Det vil kreve mer kapasitet, flere fagfolk og store økonomiske ressurser. Fordi behovene blir så formidable, utfordrer dette alle velferdsordningene våre.

Men vi har også et fantastisk utgangspunkt for å møte utfordringene. Da er det den sterke, norske tradisjonen med godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor, som er det beste grepet. Dette er et av temaene som skiller venstresiden fra høyresiden i politikken er om man skal satse videre på en velferdsmiks eller ikke? Det er derfor viktig å minne på at vi har lang tradisjon for at private helse- og velferdsbedrifter leverer tjenester på oppdrag for det offentlige. Innen rehabilitering får cirka halvparten av alle pasienter behandling hos private bedrifter, for eksempel Skogli Helse og Rehabilitering på Lillehammer, som jobber på oppdrag for det offentlige. Det er denne velferdsmiksen har vært med på å gi oss verdens beste velferdssamfunn.

Til tross for at ordskiftet er hardt i media og blant mange stortingspolitikere, så oppleves tonene litt annerledes blant våre lokalpolitikere i Innlandet. Nylig var velferdsmiks tema da vi inviterte Innlandets lokalpolitikere til et valgmøte. Alle er enige om at Innlandet og kommunene våre har store demografiske utfordringer. Løsningen partiene har på utfordringene er derimot litt forskjellig, men jeg opplever de som pragmatiske og de ønsker å finne løsninger som er til det beste for sine innbyggere.

Skal vi lykkes i møte med den demografiske utfordringen, så tror jeg vi må satse videre på det vi vet fungerer: en velferdsmiks. Vi må ta i bruk hele samfunnsmaskineriet for å forebygge, utvikle og løse oppgavene best mulig.

Historisk har mange nye tjenester blitt utviklet i privat sektor. Valgfrihet gir brukere og pårørende verdighet og innflytelse over egen hverdag. Mangfold gir kommunene mulighet til å søke nye løsninger. Private aktører har også vist seg å omstille seg raskt og skalere drift og tilbud til skiftende behov. Mens det offentlige selvsagt skal finansiere, sette rammene og styringen, og være grunnsteinen i velferdssamfunnet.

Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet