Vi må snakke om borgerlønn

Av
DEL

leserinnlegg
Interessen for borgerlønn/basisinntekt har til nå vært liten i Norge. Noe av grunnen kan være at vi alt har systemer som ivaretar de fleste av innbyggerne våre i de fleste situasjoner, på en mer eller mindre tilfredsstillende måte. Mange tror at staten ivaretar oss hvis vi havner i økonomiske vansker. Koronakrisa avdekker flere hull i dette sikkerhetsnettet.

NAV-systemet er ikke tilpasset dagens arbeidsmarked. Mange er både selvstendig næringsdrivende, frilanser og ansatt samtidig. NAV bruker fortsatt kontrakter, lønnsslipper og stillingsprosenter som beslutningsgrunnlag. Mange kan ikke fremskaffe slik dokumentasjon eller faller mellom to stoler. Minstekrav til inntekt gjør at de som trenger det mest stiller svakest.

Sosialhjelp gis først når alle kontoer er tømt, bolig og bil solgt. Grunnsatsene er på opp til 6500 kr per måned. Få vil klare å komme seg opp på normalt nivå med et slikt utgangspunkt. Regelverk og beregningsmodeller er tidvis svært innfløkte. NAV-skandalen viser at rettssikkerheten vår ikke alltid er ivaretatt i møte med velferdssystemet.

Psykisk helse og økonomisk trygghet henger klart sammen. Erfaringer fra borgerlønnsforsøk (jf.. Mincome, Canada) viser at mennesker sjelden jobber mindre med basisinntekt. De som gjør det bruker tiden på å ta seg av familiemedlemmer eller få mer utdanning. Flere starter egen bedrift.

Deltakere kan i større grad velge arbeid som oppleves som meningsfylt og allmennyttig, i kontrast til arbeid man gjør fordi man trenger lønnen. Undersøkelser viser bedret helse og livskvalitet blant deltakerne.

Men skal vi ikke jobbe for å forsørge oss selv? Sammenhengen mellom arbeid og inntekt er ikke så konsekvent som vi gjerne tenker. Mye viktig arbeid har aldri blitt innlemmet i noe lønnssystem. Omsorg for egne barn blir for eksempel ikke belønnet økonomisk, selv om det har avgjørende samfunnsmessig betydning. Samfunnskritiske yrker er ikke alltid godt betalt. En basisinntekt vil være en anerkjennelse av at alt arbeid er viktig, og det vil gi oss anledning til å stille opp for hverandre når det trengs.

Det er finnes knapt noen øvre grense for personlig forbruk. Derimot er minimumet nokså likt for alle. En ubetinget basisinntekt vil være et gulv alle våre medborgere kan stå trygt på.

Barbro Bekken, leder, MDG Nord-Gudbrandsdal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags