Jeg må si jeg blir skuffet over Iver Erling Støens, regionleder i LO Innlandets, innlegg i GD (på trykk 22. september). Jeg kommer ikke til å gå inn i en lang diskusjon i avisspaltene, men enkelte av Støens påstander er feil og må imøtegås.

Først og fremst, så vil jeg understreke at velferdsmiks, et samarbeid mellom offentlige og private aktører, har vært med på å bygge opp det velferdssamfunnet vi har i dag. Jeg vil betrakte det som verdens beste velferdssamfunn, og denne suksessoppskriften mener jeg vi bør ta vare på når vi nå står overfor store demografiske utfordringer.

Støen hevder velferdsmiks er en trussel for den norske modellen og trepartssamarbeidet. Det er spesielt å hevde, ettersom svært mange av våre medlemsbedrifter er en del av et organisert arbeidsliv og forhandler tariffavtaler med blant annet Fagforbundet (som er en del av LO). Her er det, i likhet med andre fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner, forhandlinger hvert år, hvor noen av Støens kollegaer sitter ved forhandlingsbordet.

Støen hevder også at private bedrifter presser ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Velferdstjenesteutvalget, som er en ekspertgruppe som har gransket pengestrømmene innen private helse- og velferdsbedrifter, slår fast at det ikke er belegg for at overskuddet til bedriftene oppstår som følge av lave lønns- og arbeidsvilkår eller ved å undergrave kvalitet. Utvalget fant et mangfoldig system, der det noen steder er det offentlige som er lønnsledende og andre steder er det private som er lønnsledende. Det er også viktig å presisere at det er mangel på helsepersonell i Norge. Det gjør at deres kompetanse er svært ettertraktet blant både offentlige og private virksomheter. Det hadde vært umulig å rekruttere folk dersom det skulle vært så dårlige lønns- og arbeidsvilkår, slik Støen indikerer. Når det kommer til pensjon, så er det viktig å påpeke at alle sykepleiere, uansett om de jobber i private eller offentlige virksomheter, har lovpålagt ytelsespensjon. Det gjelder også selvsagt i våre medlemsbedrifter. For andre yrkesgrupper er det innskuddspensjon som gjelder, og her ligger våre medlemmer gjennomgående langt over lovens minstekrav. Lønns- og arbeidsvilkår er også helt grunnleggende krav som stilles i kontraktsinngåelser fra stat og kommune.

Støen skriver at det er lav organisasjonsgrad i våre medlemsbedrifter. Og ja, vi kunne gjerne sett denne andelen enda høyere. Vi, i likhet med LO, er en del av det organiserte arbeidslivet. Vi er opptatt av å beholde den norske modellen som har tjent Norge godt i mange år. Derfor er det viktig at vi står sammen om dette, og ikke snakke ned en hel bransje og nærmest stemple de som kjeltringer. En vei til høyere organisasjonsgrad tror jeg er å fremsnakke bransjen medlemmene jobber i, ikke indirekte argumentere for å legge ned arbeidsplassen deres i avisspaltene.

Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Service og Handel